Bygningens ytterhud er avgjørende for både ytelse og uttrykk. Ved rehabilitering gir oppgradering av fasader, vinduer, dører og glasstak en unik mulighet til å forbedre energiytelse, komfort og bærekraft – uten å gå på kompromiss med arkitektonisk kvalitet. Eksisterende bygningsmasse kan videreutvikles teknisk og estetisk gjennom bevisste valg i tidlig fase. På denne siden ser vi nærmere på hvordan riktige systemløsninger og materialer gir fleksibilitet, lang levetid og dokumentert klimagevinst i rehabiliteringsprosjekter.
→ Rehabilitering som strategi for fremtiden
→ Bærekraft og klimaeffekt
→ Tre nivåer av rehabilitering
→ Fasader og åpninger som bærekraftmotor
→ Løsninger og materialvalg
→ Planlegging og valg i tidlig fase
→ Veien videre – gode valg starter i ytterhuden
Rehabilitering handler ikke bare om å reparere det som er gammelt – det handler om å utvikle og videreføre bygg med potensial. I en tid med skjerpede klimamål, knapphet på materialressurser og økt fokus på arealeffektivitet, fremstår rehabilitering som en sentral strategi for arkitekter som vil forene funksjon, estetikk og bærekraft. Over 85 % av dagens bygninger vil fortsatt stå om 30 år. Det betyr at morgendagens bygg allerede finnes rundt oss – og kan videreutvikles i stedet for å erstattes.
Rehabilitering gir mulighet til å forbedre energieffektivitet, inneklima og funksjonalitet, samtidig som man ivaretar byggets karakter og stedets identitet. Det gir også arkitekter frihet til å arbeide med spenningsfeltet mellom gammelt og nytt – å tolke, forlenge og fornye arkitekturen gjennom målrettede grep. For byggets ytterhud innebærer dette både tekniske og visuelle forbedringer: bedre isolasjon, lavere energitap og høyere brukskvalitet, men også nytt uttrykk, nye formater og mulighet for transformasjon.
Rehabilitering som strategi innebærer bevisste valg allerede i skissefasen. Arkitektens rolle er sentral i å identifisere hvilke tiltak som gir størst effekt, hvordan materialer og systemer kan benyttes fleksibelt og hvordan man gjennom detaljprosjektering kan forlenge levetid og redusere utslipp. Dette er arkitektur som bygger på det eksisterende – og som legger grunnlaget for fremtidens bygningsmasse. Rehabilitering er et bevisst valg for å bygge en mer bærekraftig fremtid.
Den eksisterende bygningsmassen representerer betydelig økonomisk og materiell verdi. Å rive og bygge nytt innebærer ofte at verdifull kapital går tapt. Ved å utvikle videre på det som allerede finnes, kan man utnytte eksisterende struktur og infrastruktur – og samtidig redusere behovet for nye investeringer og grunninngrep.
For arkitekter åpner dette for kreative grep som bygger på det bestående – der eksisterende bæresystemer, moduler og volum kan danne grunnlag for nye romlige og tekniske kvaliteter. En godt planlagt rehabilitering kan dermed både bevare verdier og frigjøre nytt potensial.
Mange eldre bygg har høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi, med detaljer, proporsjoner og materialkvalitet som sjelden gjenskapes i dag. Rehabilitering gir mulighet til å løfte frem disse kvalitetene i møte med nye funksjonskrav, og skape arkitektur som bygger bro mellom historisk kontinuitet og nåtidens behov.
Spesielt for fasader og åpninger gir dette rom for subtile tilpasninger og nyanserte materialvalg. Slanke aluminiumsprofiler, integrert solskjerming eller spesialtilpassede overflater kan brukes for å videreføre og samtidig forsterke byggets uttrykk. For arkitekten er dette et arbeid med lag på lag av betydning.
Eksempler som rehabiliteringen av Britannia Hotel i Trondheim viser hvordan teknisk komplekse oppgraderinger kan gjennomføres med respekt for byggets historiske detaljer og materialbruk.
Foto: Lars Petter Pettersen / Britannia Hotel
Materialene og energien som allerede er investert i et bygg, er en form for lagret klimapåvirkning. Ved å bevare og oppgradere i stedet for å rive, unngår man utslipp knyttet til ny materialproduksjon og avfallsbehandling. Dette gir betydelige miljøgevinster – særlig når fasader og åpninger oppgraderes for å redusere energibruk i drift.
Arkitektens rolle blir å identifisere hva som bør skiftes ut, og hva som kan videreføres eller forbedres. Tiltak som demonterbare systemer, gjenbrukbare formater og komponenter med lav GWP gir konkrete resultater i klimagassregnskapet – og styrker byggets bærekraftprofil.
Foto: © Frank Peterschröder
Bygg som kombinerer tydelig arkitektonisk karakter med god energieffektivitet og bærekraftig profil oppfattes som attraktive – både av brukere og kapital. For næringsbygg kan rehabilitering gi nytt liv og forlenget økonomisk verdi, samtidig som det skaper fleksible løsninger tilpasset fremtidens leietakerkrav.
I praksis betyr dette at arkitekten kan bidra til å gjøre bygget mer konkurransedyktig, både estetisk og funksjonelt. Et godt tilrettelagt inngrep i ytterhuden – med dagslys, ventilasjon og komfort i sentrum – kan være avgjørende for om bygget lykkes kommersielt. Dette gjør rehabilitering til en strategi som kombinerer miljø, identitet og marked.
Eksempler som Titanhus i København viser hvordan rehabiliterte bygg kan tiltrekke nye brukere og samtidig skape moderne, bærekraftige arbeidsplasser.
Foto: Kirstine Mengel
Rehabilitering er en av de mest effektive måtene å redusere byggenæringens klimagassutslipp på. Når eksisterende bygg videreutvikles i stedet for å rives, reduseres behovet for nye materialer og energikrevende produksjonsprosesser. Samtidig åpnes det for målrettede tiltak som forbedrer byggets miljøprofil gjennom lavere energibruk, høyere komfort og forlenget levetid.
For arkitekter gir rehabilitering et verdifullt rammeverk for å arbeide med sirkularitet i praksis: tilrettelegging for demontering og ombruk, bruk av dokumenterte materialer med lavt karbonavtrykk og systemer som tåler lang eksponering med lite vedlikehold. Produkter som aluminium med lav GWP, resirkulerte isolersteg og moderne glasstyper kan bidra vesentlig til byggets samlede klimaregnskap.
Rehabiliterte bygg møter også skjerpede krav i teknisk forskrift (TEK17), energimerkeordninger og sertifiseringssystemer som BREEAM NOR. I tillegg legger EU Green Deal føringer for utvikling av lavutslippsbygg gjennom tiltak som skjerpet GWP-dokumentasjon og sirkulær ressursbruk.
Ved å bevare eksisterende bygningsstruktur og kun oppgradere nødvendige komponenter, reduseres behovet for nye råvarer, produksjonsprosesser og transport. Dette har en direkte effekt på utslipp av klimagasser – særlig i de innledende fasene av byggets livsløp (A1–A5 i LCA-sammenheng), som normalt utgjør en betydelig del av et nybyggs totale miljøbelastning.
For arkitekten innebærer dette at rehabilitering gir stor bærekraftgevinst, ofte uten behov for tekniske kompromisser. Bevaring av eksisterende fasadestruktur, bæresystem og åpninger kan kombineres med ny ytterhud og vinduer tilpasset moderne ytelseskrav. Det gir en optimal balanse mellom ressursutnyttelse og teknisk forbedring – og et lavere CO₂-avtrykk i både materialregnskap og energibehov over tid.
Foto: Shutterstock
Når ytterhuden oppgraderes med komponenter med høy teknisk ytelse, forlenges byggets levetid betydelig. Slanke aluminiumsprofiler med dokumentert korrosjonsbestandighet, utskiftbare pakninger og vedlikeholdsfrie overflater minimerer behovet for fremtidige inngrep. Dette gir både økonomiske og funksjonelle gevinster.
I næringsbygg er lavere driftskostnader og redusert vedlikeholdsbehov særlig viktig. Fasader og vinduer som gir god varmeisolasjon og dagslyskontroll, bidrar ikke bare til energibesparelse, men også til økt brukertilfredshet. For arkitekten åpner dette for å designe med fokus på levetid og ytelse – samtidig som det gir byggherre og eier en investering med langsiktig verdi.
Sirkularitet i rehabilitering handler ikke bare om å forlenge byggets levetid, men også om å planlegge for neste livssyklus. Dagens profilsystemer kan spesifiseres for demonterbarhet og gjenbruk, med standardiserte innfestingsprinsipper og formater som gjør det mulig å ta dem i bruk i nye prosjekter. Dette støtter prinsippene i både BREEAM og Carbon Control-rammeverket.
Materialvalg har også stor betydning: Aluminiumprofilene tilbys i flere karbonkvaliteter – LC (Low Carbon) og ULC (Ultra Low Carbon) – med dokumenterte GWP-verdier helt ned til 1,99 kg CO₂e/kg. Som eksempel er alle isolersteg i Schücos systemer nå laget av 100 % resirkulert polyamid, noe som reduserer den totale miljøbelastningen betydelig. Slike valg gjør det mulig for arkitekten å kombinere teknisk ytelse med dokumentert lav klimapåvirkning.
Regelverket som regulerer rehabilitering er i rask utvikling. Teknisk forskrift (TEK17) stiller skjerpede krav til energibruk og komfort, samtidig som sertifiseringsordninger som BREEAM NOR og EU Green Deal legger føringer for både materialvalg og klimagassutslipp.
Schücos produkter er dokumentert med EPD-er (Environmental Product Declarations), Cradle to Cradle-sertifikater og klimagassdata for karbonkvaliteter. Dette gir arkitekten et solid grunnlag for bærekraftig prosjektering, konkurransedyktige søknader og målbar effekt i klimaplaner og miljøregnskap.
Rehabilitering av byggets ytterhud kan deles i tre hovednivåer. Valg av strategi avhenger av byggets tilstand, bruksbehov, budsjett og ambisjonsnivå – og avgjøres ofte i samspill mellom byggherre, arkitekt og rådgivere. Nedenfor skisseres tre typiske innganger til rehabilitering, fra lavterskeltiltak til helhetlig transformasjon.
Vedlikehold handler om å forlenge levetiden til eksisterende komponenter og forhindre funksjonssvikt. Dette kan inkludere utskifting av pakninger, beslag, glass eller slitte dørblad og vindusrammer – uten å endre uttrykket eller fasadens oppbygging.
Særlig for eldre aluminiumskomponenter med lav isolasjonsevne kan dette være et nødvendig første steg. I noen tilfeller kan glass skiftes til bedre isolerende varianter, men begrensninger i profilsystemet setter grenser for hva som er mulig. Her er det viktig å vurdere hvorvidt tiltaket faktisk gir ønsket effekt, eller om det bør kombineres med oppgradering.
På Kulturminnet Mølla i Larvik ble eksisterende vindusfelt beholdt, men oppgradert med nytt glass og beslag for å forbedre tetthet og komfort.
Foto: © Foto Kjetil Lønnebakke Tennebø
En oppgradering går et skritt videre og innebærer utskifting til komponenter med bedre teknisk ytelse, forbedret komfort og høyere designkvalitet. Typiske tiltak inkluderer bytte til nye vinduer og dører med lavere U-verdi, forbedret lydisolasjon, smartere åpninger og solskjerming.
I eksisterende fasader kan dette ofte gjennomføres uten store inngrep i bæresystemet – men krever god detaljprosjektering og presis tilpasning. Eksempler kan være utskifting av glass og beslag i strukturelle glassfasader, eller innsetting av styrte åpningsfelt i eldre kontorbygg. Her har arkitekten mulighet til å forbedre både brukskvalitet og uttrykk, samtidig som energiytelsen løftes betydelig.
I kontorbygget Vaskerelven i Bergen ble eksisterende fasade videreført, men åpninger og glass ble oppgradert med Schüco AWS-system for bedre energieffektivitet og lysinnslipp.
Foto: Mad Arkitekter
Total rehabilitering innebærer større inngrep – både teknisk og arkitektonisk. Det kan inkludere ny fasadeinndeling, større glassformater, endret materialbruk eller integrering av solceller og hybridventilasjon. Ofte handler det også om å tilpasse bygget til nye funksjoner eller brukere.
Slike prosjekter gir større arkitektonisk handlingsrom, men stiller også høyere krav til prosjekteringskompetanse og tekniske vurderinger. Fasadeuttrykk, detaljeringsnivå, GWP og demonterbarhet må vurderes i sammenheng. Samtidig kan rehabiliteringen gi bygget et nytt liv – teknisk, visuelt og kommersielt – og bidra til økt attraktivitet og verdi over tid.
I Kunstsilo i Kristiansand ble store deler av ytterhuden transformert med ny materialbruk og større glassfelt, samtidig som byggets identitet ble bevart. Den tidligere kornsiloen ble omgjort til et moderne kunstmuseum som allerede har satt seg på kartet som en av verdens fremste museumsopplevelser.
Foto: © Roy Arne Robertsen, Backe
Byggets ytterhud er en avgjørende faktor for både energiytelse, inneklima, dagslys og visuell identitet. I rehabiliteringsprosjekter er det ofte fasaden, vinduene og dørene som tilbyr det største potensialet for forbedring – samtidig som de stiller høye krav til tilpasning og presisjon i prosjekteringen.
Optimal utnyttelse av dagslys, naturlig ventilasjon og klimastyring i ytterhuden bidrar ikke bare til energibesparelse, men også til bedre helse og trivsel for brukerne. Arkitekten har derfor en viktig rolle i å balansere estetikk, teknikk og inneklima. På Schüco Knowledge finner du en egen temaside som går i dybden på dette: Dagslys, luft og inneklima – med innsikt i hvordan fasadeløsninger påvirker brukskvalitet og bærekraft.
Foto: Shutterstock
Beslutninger om fasadeinndeling, dimensjonering, åpningsfelt og glassvalg bør tas tidlig i prosjektet. Slike valg påvirker byggets energiregnskap, klimapåvirkning og tekniske kompleksitet – og kan også gi arkitekten større designfrihet senere i prosessen. Elementformater, modulbredder og innfestingssystemer legger føringer for både ytelse, demonterbarhet og visuell rytme. Jo tidligere slike faktorer vurderes, jo lettere er det å oppnå helhetlige løsninger. Det nye Tøyenbadet i Oslo er et eksempel på dette.
Foto: Shutterstock
Mange eldre bygg har solide bæresystemer og fasadeoppbygninger som kan videreføres. Ved å tilpasse nye komponenter til eksisterende struktur, kan man redusere behovet for rivning og omfattende inngrep. For arkitekter åpner dette for en mer skånsom transformasjon der eksisterende rytmer, åpninger og materialer kan kombineres med nye systemer – både teknisk og visuelt.
I prosjekter som Flakk-låven vises hvordan gamle strukturer kan videreføres med moderne funksjoner og uttrykk, og samtidig bevare det stedlige preget.
Foto: Sindre Ellingsen
Aluminium er et av få bygningsmaterialer som kombinerer høy teknisk ytelse med god miljøprofil. Det korroderer ikke, krever minimalt vedlikehold og kan gjenvinnes uten kvalitetstap. Schücos profilsystemer tilbys i flere karbonkvaliteter – fra standard til Ultra Low Carbon – og tilrettelegger for lavt GWP og lang levetid. Dette gjør aluminium til et robust og fleksibelt valg i rehabiliteringsprosjekter der varighet og dokumentasjon er viktig.
Moderne fasadesystemer kan integrere funksjoner som forbedrer inneklima og energistyring. Styrte eller motoriserte åpningsvinduer kan brukes til nattkjøling og hybrid ventilasjon. Elektrokromatiske glass gir dynamisk solkontroll uten behov for utenpåliggende skjerming. Kombinert med automatisert solskjerming og sensorsystemer kan slike tiltak redusere kjølebehov, øke brukskomfort og gi arkitekten mer kontroll over det visuelle uttrykket.
Foto: Sindre Ellingsen
Fasader i rehabiliteringsprosjekter krever særlig oppmerksomhet rundt proporsjoner og oppdeling. Ved å videreføre eller bearbeide eksisterende modulbredder, rytmer og formater, kan arkitekten oppnå et helhetlig uttrykk som både ivaretar stedets karakter og åpner for moderne funksjoner. Schücos profilsystemer gir fleksibilitet til å arbeide med detaljering, materialmøter og nyanserte overganger mellom gammelt og nytt.
Prosjekter som «Arven etter skipsverftet» illustrerer hvordan rehabilitering kan kombinere bevaring av industriell karakter med nye krav til energi, lys og fleksibilitet.
Foto: Markus Linderoth
Når ytterhuden skal rehabiliteres, er det avgjørende å velge systemer som kombinerer høy teknisk ytelse, lang levetid og lav miljøpåvirkning. Påse at valgte system tilbyr fleksible løsninger som er utviklet for rehabilitering – både med hensyn til dokumenterte ytelser og arkitektonisk tilpasning.
Moderne vinduer, dører og fasadesystemer er utviklet for å oppnå svært lave U-verdier og møte kravene til moderne lavenergi- og passivbygg. Mange profil-system i aluminium har varmeisolasjon som tilsvarer treprofiler med tilleggsisolasjon, samtidig som de tilbyr høy formstabilitet og stor designfrihet. Systemene gir arkitekten mulighet til å kombinere ytelse og estetikk uten kompromisser.
Velg gjerne systemer som er testet og sertifisert av Passive House Institute, både vindussystemer, dørløsninger og fasadetyper. Sertifiseringen gir trygghet for at komponentene oppfyller strenge krav til varmeisolasjon, lufttetthet og robusthet – noe som forenkler prosjektering i passivhus- og nullenergiprosjekter.
Les også om vinduets plassering i passivhus.
Fleksible systemer tilbys med ulike designbredder, profildybder og overflatebehandlinger, noe som gjør det mulig å tilpasse uttrykket til både moderne og historisk bebyggelse. For verneverdige eller arkitektonisk krevende bygg finnes det prosjektspesifikke løsninger med slanke profiler og skjulte beslag som bevarer eller videreutvikler det opprinnelige uttrykket.
I Schüco samarbeider vi ofte direkte med arkitekter for å utvikle prosjekttilpassede løsninger i rehabiliteringsprosjekter. Dette inkluderer alt fra spesialfarger og overflater til skjulte beslag, fasadegeometri og historiske tilpasninger – særlig i bygg med bevaringsverdi eller strengere regulering.
Schücos profiler kan leveres med dokumentert lavt klimagassutslipp – LC (Low Carbon) og ULC (Ultra Low Carbon) – med GWP-verdier fra henholdsvis < 3,84 og < 1,99 kg CO₂e/kg aluminium. Dette muliggjør presis klimarapportering og støtter opp under mål om sirkulære, lavutslippsbygg. Aluminiumens høye resirkulerbarhet og lange levetid gir også lav total miljøbelastning.
Flere av Schücos løsninger kan prosjekteres med tanke på demontering og videre bruk i nye prosjekter. Innfestingssystemer, materialoverganger og modulformat kan tilpasses slik at komponentene enkelt kan demonteres uten å ødelegges. Dette støtter både BREEAM og Carbon Control-prinsipper, og gir økt fleksibilitet i byggets videre livsløp.
Se alle produktsystemer på schueco.no
Rehabiliteringsprosjekter krever gjennomtenkte valg fra første skisse. Mange av de avgjørende grepene for energi, bærekraft og fleksibilitet skjer i tidlig fase – lenge før detaljprosjektering. Her har arkitekten en nøkkelrolle i å sikre at riktige løsninger spesifiseres og at helheten ivaretas.
Tverrfaglig samarbeid mellom arkitekt, rådgivere og leverandører gir større treffsikkerhet i disse valgene. Erfaring viser at tidlig involvering gir bedre bygg og færre konflikter senere i prosjektet. Les mer om dette i artikkelen Bedre bygg gjennom tverrfaglig samarbeid.
Tidlig dialog mellom byggherre, arkitekt, rådgivere og leverandører er avgjørende for å identifisere riktige valg og unngå dyre omprosjekteringer. Ved å involvere systemleverandører tidlig, kan muligheter og begrensninger avklares tidlig nok til å gi arkitekten reelt spillerom. Dette gjelder ikke bare tekniske spesifikasjoner, men også fleksibilitet for fremtidige tilpasninger og dokumentasjonskrav.
Tidligfasebeslutninger om U-verdi, GWP, lydisolasjon, slagregntetthet og lufttetthet legger føringer for hele prosjekteringen. Ved å ta utgangspunkt i ytelseskrav fremfor produktsammensetninger, kan man prosjektere mer fleksibelt og samtidig sikre at bygget leverer på funksjon, komfort og bærekraft. Schüco tilbyr støtte til å utarbeide ytelsesbeskrivelser til bruk i konkurransegrunnlag og forprosjekt.
Schücos prinsipper for Carbon Control handler om å gjøre bevisste valg som påvirker byggets livsløp: bruk av komponenter med lav GWP, tilrettelegging for demontering, og dokumentasjon av materialets klimapåvirkning. Ved å velge LC- eller ULC-profiler, resirkulerte isolersteg og tilpasningsvennlige løsninger, kan man redusere byggets totale CO₂-belastning betydelig – uten å ofre kvalitet eller funksjon.
Produktvalg påvirker en rekke vurderingspunkter i BREEAM NOR, inkludert:
Valg av systemer, profiltyper og materialkvaliteter i tidlig fase påvirker byggets sertifiseringspotensial. Elementer som GWP, dokumentasjon (EPD), og ombrukbarhet gir direkte utslag i poengberegning for BREEAM NOR og i LCA-baserte klimaregnskap. Ved å definere ytelseskrav før løsning velges, får arkitekten kontroll på både funksjon og dokumentasjon.
Schüco Value UpVår eksisterende bebyggelse representerer også langt på vei fremtidens bebyggelse. Gjennom riktig vedlikehold og oppgraderinger som sikrer nødvendige tekniske ytelser legges grunnlaget for lang levetid. Renovering og oppgradering kan innebære kompliserte prosesser med mange faggrupper og personer innblandet. Flere beslutninger som påvirker sluttresultatet skal tas i en tidlig fase. Schüco har utviklet en metode konseptet «Value Up» som omfatter analyse i forkant, planlegging, selve renoveringsprosessen og påfølgende drift. Vesentlige momenter kan med fordel avklares i tidlig fase. |
|
|
|
|
Rehabilitering er en mulighet til å utvikle eksisterende bygg videre med ny kvalitet – teknisk, estetisk og bærekraftig. For arkitekter gir det rom for presisjon og kreativitet i møte med både gamle strukturer og nye ambisjoner. Ved å starte med byggets ytterhud – fasader, vinduer, dører og glasstak – kan du skape reelle forbedringer i energiytelse, funksjon og uttrykk.
Schücos løsninger og rådgivningstjenester er utviklet for å støtte denne prosessen, fra tidligfasevurderinger til gjennomføring og dokumentasjon. Enten du jobber med vedlikehold, oppgradering eller totaltransformasjon, finnes det systemer som kan tilpasses prosjektets behov og arkitektoniske mål.
