Artikler

ArchiWalks Trondheim: Fra Solsiden til K-U-K på tre timer

Skrevet av Oskar Storm | 14.sep.2023 14:31:36

Foto toppbilde: Mykola Ksenofontov

Solsiden - kombinere gammelt og nytt

Trondheim overrasket meg med sine mange glasstak. På Solsiden har disse takene i over 20 år kombinert de gamle industribygningene med nybygg i en sjarmerende kombinasjon.

Det første vi så på var gamle enkelglassvinduer i støpejern som har blitt bevart. For å opprettholde inneklimaet er det moderne vinduspartier bak glassene. Disse er vanligvis i tre. I de fleste tilfeller er de standard hvitmalt, men i noen tilfeller antrasittgrå. Det er en tydelig forskjell i hvordan de mørke vindusrammene blir usynlige bak de gamle vinduene, mens de hvite er synlige på lang avstand. Dagslys inne i et rom er aldri mer enn noen prosent av lyset utendørs. Utenfra ser et vanlig reflekterende vindu alltid mørkt ut. Enkeltglass er spesielt mørkt, og derfor hjelper mørke nyanser med å skjule nye konstruksjoner på innsiden, og oppfyller kravene til bevaring bedre enn lyse nyanser.

 

 

Foto: Mykola Ksenofontov

Derimot er det ikke så sjarmerende med de utvendige persiennene man ser på de vertikale fasadene. Mange har frosset fast i det øyeblikket de en gang gikk i stykker, andre er firkantede foran buede vinduer. Dette legger til en nedslitt følelse, shabby chic?

Gjennomgående kunne vi se hvor komplisert det er å kombinere gammelt med nytt. Glasstakene har veldig mange vinkler, og detaljprosjekteringen er viktig. Ikke alle verktøy og systemer var på plass da de startet. Og feil straffes hardt. Vi så innebygde systemer for avledning av kondens- eller regnvann, og spor av solskjermingsfilm(?) over mezzanin som havnet nær glasstaket.

Fasadebyggeren i gruppen kunne fortelle at det er diskusjoner om renovering eller utskifting, men det er vanskelig å forutse hva man kan finne når man ikke selv har utført arbeidet. Jeg tror likevel de vil løse det. Senere på turen la vi merke til mange avanserte detaljløsninger. Kanskje er glassarkitekturen spesielt formet i Trondheim etter alle glasstakene, spesielt de på Solsiden?

 

Foto: Mykola Ksenofontov

Stående under glasstakene kom det deretter opp en diskusjon om hvordan man best kan bytte ut takene. Jeg vil selvfølgelig ha de nye nøytrale solskjermingsglassene. Men hvordan velger man mellom dobbelglass og trippelglass?

Den økte varmeisolasjonen fører til mer snø på takene – tåler de bærende konstruksjonene det? Og hvordan velger man mellom å maksimere dagslys og unngå høye temperaturer? Det blir veldig forskjellige svar avhengig av hvilken virksomhet som er bak.

Er det dagslysbehov? Kan man forvente at folk under takene beholder klærne de kommer inn med – varme om vinteren og kjølige om sommeren? Kravspesifikasjonen blir ekstremt viktig for systemvalg av glass + eventuell solskjerming.

 

Brattøra – det aller nyeste

På Brattøra er det nesten ingen gamle bygninger å ta hensyn til. Her er uttrykket moderne. Rockmuseet (som forresten er innredet i en gammel fabrikk) skiller seg ut med sine digitalprintede trykk på glassene. Det er viktig å tenke stort hvis man lager mønstre som skal synes på lang avstand; hvert motiv dekker fire glass, eller 2,4x2,4 meter.

 

Foto: Geir Mogen/Rockheim

Det hvite Clarion-hotellet er ikke digitaltrykket, men kommer med avanserte screentrykkede glass. Bygget ser ut som en stor isblokk. Det som gir et unikt uttrykk skaper også problemer: det lider av at en uvanlig og utgått solskjermingsbelegg ble valgt for glassene. Fabrikken i Holland som kunne screentrykke først og så belegge med et selektivt soldempende belegg etterpå er lagt ned. For å få den hvite fargen kreves jernfritt glass DIAMANT.

 

Foto: Strawberry

For Clarion var jernfritt glass helt nødvendig. Ellers bør man nøye vurdere om slikt glass virkelig trengs i en gitt bygning. Det er nemlig begrensede muligheter for å bruke resirkulert glass i produksjonen av DIAMANT. Det er dermed ikke et ekte fremtidsprodukt.

For samme prisøkning som for jernfritt glass kan man i stedet få Saint-Gobains nye substrat ORAÈ. Det har nøyaktig samme optiske egenskaper som vårt standard floatglass Planiclear. Men takket være at vi erstatter primærmaterialer med en veldig høy andel resirkulert glass, reduseres CO2-avtrykket i isolerglassene med 30-40%. Jeg fikk muligheten til å fortelle deltakerne om dette da vi så på hotellet.

Deretter var selvfølgelig Snøhettas Powerhouse på Brattøra veldig imponerende å se på nært hold. Mye tre, flest vinduer mot nord, og mange solceller mot sør føles som et fremtidsrettet design.

Les også: Powerhouse Telemark - full fart fremover

 

Foto: Mykola Ksenofontov

Trondheim sentrum

Avslutningsvis skulle vi se på tre- og glassfasader samt utstillingsvinduer i Trondheim sentrum. Men tiden hadde fløyet fra oss, så vi så raskt på bygningene før vi beveget oss mot den avsluttende samtalen på K-U-K.

På Folkets Hus har Schüco partner R. Daaland hengt opp en dobbelfasade på deler av et eksisterende hus. Fasaden er dobbelglass med 2x energiglass. Ikke noe spesielt klart energiglass, men med en ganske kraftig gulaktig tone i glasset. Ingen har egentlig kunnet forklare hensikten med fasaden. Kanskje støy eller bare dekorativt? Med sitt enorme innebygde CO2-avtrykk utgjør fasaden en klar motvekt til Powerhouse.

Også på K-U-K har R. Daaland hatt fasadeoppdrag, og det var det prosjektet som imponerte meg mest i Trondheim. Bygget preges av transparens takket være glasset. Fra de store vinduene i inngangen til rekkverket hele veien opp gjennom bygningen til glasskubene på taket. Alt er veldig godt utført, kanskje takket være den opplæringen Trondheims glassbyggere har fått gjennom byens historie med "glassoverdekkede arealer". Fra gatehjørnets enorme steppede glass kan man faktisk se rett gjennom og opp til glasskuben på taket.

 

Foto: Dag Asle Langø

Eller prøve å se. Her kommer ulempen med mange solskjermingsglass i Trondheim sentrum: Man designer flotte løsninger og kjøper isolerglass av absolutt høyeste kvalitet. Men så snart det er solskjermingsglass, tenker man at det må være blått og reflekterende.

Men utviklingen av disse har gått raskt fremover. De store effektive solskjermingsglassene som kreves i hjørneglasset kunne i dag ha blitt levert med litt dyrere, men i prinsippet nøytrale glass. De kalles "trippel silver solskjermingsglass" eller "Xtreme-glass". De fjerner infrarød varme og slippe gjennom dagslys.

Våre beste glass her heter Xtreme 70/33 og Xtreme 61/29. De er nøytrale også sett fra en skarp vinkel, og kan blandes uten problemer fordi de har nøyaktig den samme lave refleksjonen som vanlige energiglass. Samtidig er de utrolig effektive og fjerner to tredjedeler eller tre fjerdedeler av varmen fra solen. Sammen med innvendige solskjermingsgardiner kan man eliminere opptil 90% av varmen.

Vil du vite mer om solskjerming? Les vår guide Alt om solskjerming - komfort, design og smarte valg

 

 

Jeg var helt ny i Trondheim, og takker Jardar for hans lokale kunnskap som hjalp oss med å velge rute og referanseobjekter!

Les også om vår ArchiWalk i Oslo: ArchiWalks – Inntrykket av helheten

 

E-bok om utforming av glassfasader

Oskar har skrevet en svært utfyllende e-bok på hele 76 sider om utforming av glassfasader. Last ned e-boken her: "Designing glass facades for near zero Energy buildings"

 

Ønsker du å vite mer om glass og fasadeløsninger?

Våre prosjektrådgivere stiller gjerne i møte for å snakke om nye trender, produkter og muligheter når tak og fasader skal planlegges. Avtal et kostnadsfritt møte med våre rådgivere. Vi bistår gjerne.