Fra utdatert kontorblokk til rehabilitert bærekraftig signalbygg

Et bygg trenger ikke rives for å bli nytt. Sannergata 2 i Oslo er et tydelig eksempel på det. Det som en gang var et anonymt og innadvendt Nav-kontor med solskjerming som alltid var nede og fasader i turkis glass og bølgeblikk, fremstår i dag som et åpent, påkostet og bærekraftig signalbygg i skjæringspunktet mellom Grünerløkka og Sagene. Prosjektet viser hvordan ambisiøs rehabilitering kan gi eksisterende bygningsmasse nytt liv – teknisk, estetisk og sosialt.

Et bygg i forfall – og en eiendomsutvikler med ambisjoner

Ragde Eiendom kjøpte Sannergata 2 i 2021 uten de store planene. Ønsket om å rydde opp i en stygg skråning mot hovedveien ble starten på noe langt større: en fullstendig totalrehabilitering der eiendomsutvikleren selv skulle flytte inn øverst i bygget. Da Ragde-sjef Edgar Haugen så potensialet i det gamle Nav-kontoret, ble beslutningen tatt. Bedriften skulle hit.

Vedal Entreprønør ble hentet inn som samspillspartner allerede i tidlig fase. Sommeren 2023 ble kontrakten for gjennomføring signert. Det som fulgte var et teknisk og logistisk krevende prosjekt – ikke minst fordi bygget i rivefasen ble rensket helt ned til bæresystemet, og deretter utvidet mot Sannergata med om lag 4 000 kvadratmeter nybygg.

Refundamentering i vannmettede masser

Under bakkenivå ventet en betydelig teknisk utfordring. Grunnvannstanden i området er høy, og arbeidet med å refundamentere og styrke den opprinnelige konstruksjonen foregå tidvis i det Vedals team internt kalte «Lille Venezia» – et kjellernivå der vannspeilet lå på høyde med overkanten av bunnplaten om pumpene stanset.

– Vannspeilet ligger på nivå med overkanten på bunnplaten hvis det ikke konstant pumpes unna. Så det var litt jobb med kontinuerlig tømming av vann her, forteller prosjektansvarlig Øyvind Skoglund i  Vedal Entreprenør.

Totalt ble det satt ned 64 ekstra peler. Rundt hver søyle som skulle refundamenteres, måtte bunnplaten sages ut og fjernes. Deretter ble det satt ned to peler per pelepunkt, og ny fundamentering støpt mellom dem. Resultatet er en konstruksjon som tåler de nye lastene det oppgraderte og utvidede bygget medfører.

Fra turkis bølgeblikk til steinfasader

Fasaden er det mest synlige uttrykket for hva rehabiliteringen har oppnådd. Der det før var standardvinduer med solskjerming som permanent var trukket ned og fasader i turkis glass og bølgeblikk, er det nå vinduer fra gulv til tak og steinfasader i norsk naturstein.

Arkitektteamet besto av Kristin Jarmund Arkitekter, Nordic Office of Architecture og Krohnark. Materialvalget gjenspeiler et bevisst ønske om å bruke norske råvarer: fasaden er utført med Lundhs Grey – larvikitt fra Lundhs – og Ice Green granitt. Byggherren var tydelig på at prosjektet i størst mulig grad skulle basere seg på norske materialer, og gikk aktivt bort fra kinesisk stein til fordel for norske alternativer – til tross for merkbart høyere kostnad.

De store vindusåpningene slipper inn dagslys og skaper en visuell kontakt mellom inne og ute som det gamle bygget manglet fullstendig. Nordic Office of Architecture beskriver transformasjonen som et skifte fra en lukket, frakoblet kontorblokk til en bygning som aktivt kobler seg til nabolaget – med nye innganger, aktive funksjoner i bakkeplan og direkte tilknytning til parker, gater og kollektivtransport.

Bolseth Glass realiserer det arkitektoniske uttrykket

Bak de nye fasadene står Bolseth Glass, en av Schücos partnere i Norge, som fasadeentreprenør. Selskapet har vært i bransjen siden 1961 og produsert Schüco-fasader i aluminium siden 1980. Siden 2010 har de vært Norges ledende produsent av prefabrikkerte elementfasader fra fabrikk, en kompetanse som kom direkte til nytte i Sannergata 2.

Bolseth Glass har i kontrakt med Vedal Entreprenør levert samtlige glass- og aluminiumskonstruksjoner i prosjektet – totalt 5 000 kvadratmeter. Entreprisen ble utviklet i tverrfaglig samspill med Vedal, arkitekt og rådgivende ingeniører, og spenner fra yttervegger til innvendige konstruksjoner. På yttersiden omfatter leveransen curtain wall-fasader utført både som prefabrikkerte elementfasader og plassbygde systemfasader, glasskarnapper, store fasadevinduer, glasstakløsninger og inngangspartier. Innvendig er det levert prefabrikkerte curtain wall-elementer i atrium, samt brannklassifiserte aluminiumsdører og glassvegger.

De tekniske kravene i prosjektet var krevende på flere fronter samtidig. Konstruksjonene kombinerer sikkerhetsglass og store glassformater med høye lydkrav, lav u-verdi og soldempende utførelser.

Flere partier er utført med structural glazing, en teknikk der glasset limes strukturelt til rammen uten synlige festemidler, noe som gir et renere estetisk uttrykk og stiller høye krav til både prosjektering og utførelse. At én leverandør håndterer hele leveransen fra fasade til inngangspartier, bidrar til en mer helhetlig løsning både teknisk og estetisk.

Prefabrikkeringen er en sentral del av Bolseths leveransemodell: fasadeelementer settes sammen under kontrollerte forhold på fabrikk, basert på digitale produksjonsunderlag fra egne konstruktører. Profilene kappes, freses og bores i CNC-styrte maskinsenter, før ferdige elementer leveres til byggeplass. Det gir strammere toleranser og bedre kvalitetskontroll, og mer effektiv fremdrift på byggeplass. I et rehabiliteringsprosjekt med trange tidsrammer og kompleks logistikk er det en klar fordel.

Gjenbruk som strategi, ikke som kompromiss

95 prosent av den opprinnelige strukturen er beholdt. Det er et tall som sier mye om prosjektets tilnærming til bærekraft. Gjenbruk var ikke et nødvendig kompromiss for å holde kostnadene nede – det var en bevisst strategi for å redusere klimaavtrykket.

Konkrete eksempler illustrerer tankegangen: atriets opprinnelige trapp ble gjenbrukt som rømningstrapp. Kontorfronter og himlingsplater ble demontert og tatt i bruk i andre prosjekter. To nødstrømsaggregater som tidligere stå i kjelleren, og som til sammen kunne forsyne 25 000 mennesker med strøm, ble donert til Ukraina. DSB og Schenker organiserte henting og levering.

Resultatet er en 61 prosent reduksjon i innebygd karbon sammenlignet med en referansebygning – et tall som understreker at transformasjon av eksisterende bygg kan være et av de mest effektive klimagrepene i byggenæringen.

Solceller, fjernvarme og BREEAM Excellent

Miljøambisjonene i prosjektet ble løftet underveis – fra opprinnelig mål om BREEAM Very Good til det høyere nivået Excellent, som prosjektet til slutt oppnådde. BREEAM-NOR (Building Research Establishment Environmental Assessment Method) er et av de mest brukte rammeverkene for miljøsertifisering av bygg i Norge, og Excellent-nivået stiller krav på tvers av energi, materialer, inneklima, transport og avfallshåndtering.

En 730 kvadratmeter stor solcellepark på taket produserer anslagsvis 113 000 kilowattimer per år, noe som tilsvarer en CO₂-besparelse på rundt 53 tonn årlig. Fjernvarme er valgt som hovedkilde for oppvarming. Regnhager håndterer overvann på naturlig vis. Og den sentrale beliggenheten i Oslo – med god kollektivdekning og oppgraderte garderobefasiliteter for syklister – bidrar til å redusere transportrelaterte utslipp.

Et bygg som åpner seg mot byen

Sannergata 2 rommer i dag om lag 19 000 kvadratmeter med BREEAM-godkjente kontorarealer, i tillegg til bakeri, restaurantlokale og butikk. Et sentralt atrium utfør byggets hjerte, og kunst er integrert i alt fra fellesarealer til parkeringskjeller. Leietakere som Norsk helsenett og Restaurant Rodeo trekker frem fleksibilitet, dagslys og atmosfære.

Ragde Eiendom har etablert sitt eget hovedkontor i toppetasjen – innredet med høyt fokus på materialvalg og håndverk. En 1,3 tonn tung Mercedes Benz 300SL Roadster fra Edgar Haugens tid i bilbransjen ble heist inn i etasjen som en del av fortellingen om stedet. Uteområdene inkluderer Guttormsplass, en hyllest til kvarterets vaktmester, utsmükket med en skulptur av et Möbius-bånd.

Levert på dagen – og med overføringsverdi

Prosjektet ble levert nøyaktig til avtalt tid: 26. september 2025, klokken tolv. En dato som ble fastsatt mer enn to år tidligere, og som ble holdt til punkt og prikke.

For arkitekter og rådgivende ingeniører som arbeider med eksisterende bygningsmasse, gir Sannergata 2 flere relevante lærdommer. Ambisjonsnivået kan heves underveis uten at prosjektet sporer av – men det krever tydelige bestillinger, god samspillsstruktur og vilje til å ta kostnaden for kvalitetsvalg. Fasaden og materialene er ikke nøytrale – de sender et signal om hvem som eier stedet og hva slags sted det er. Og gjenbruk av konstruksjon er ikke bare bærekraftig retorikk: det er en teknisk og økonomisk strategi med dokumenterbar klimaeffekt.