De er alle enige om at arkitekter og arkitektkontorer har et stort ansvar for å utvikle bærekraftig arkitektur og gi råd om bærekraft til kundene sine.
Marco Testa, adm. dir. hos Reflex Arkitekter i Stockholm
|
|
Tonje Frydenlund, driftssjef i |
Kim Herforth Nielsen, |
- Vi har et stort ansvar for å gjøre det riktig. Byggebransjen står for nesten 40 prosent av de globale CO2-utslippene. Hvis vi kan redusere CO2 med 50 prosent, tenk hvilken effekt det vil ha på det totale tallet! Vi trenger og må gjøre noe. De fleste kundene, som de vi har i London, har et sunt syn på bærekraft, sier Kim.
Se også vår temaside om Schüco sin tilnærming mot en klimanøytral fremtid.
Les mer om prosjektet her: Tre + aluminium = sant
Foto: Magasin X © Måns Berg Photography
Det finnes ingen generell regel som sier at et bestemt materiale alltid er mer bærekraftig enn et annet når man skal designe en bygning. Det er viktigere å ta hensyn til bygningens beliggenhet.
- Vi ønsker alltid at en bygning skal være lokalt forankret og passe inn i den lokale konteksten. Vi ønsker selvfølgelig å bruke de mest bærekraftige materialene så mye vi kan. Kanskje finnes det lokalprodusert stein eller treverk vi kan bruke, sier Kim.
Les om prosjektet: Knarvik kirke - prisvinnende trekirke
Foto: Hundven-Clements Photography
- Vi har en åpen tilnærming til materialer, vi velger ikke ut noe spesifikt materiale fremfor andre. Vi utvikler bygninger med aluminium, glass, tre og klimasmart betong som absorberer karbondioksid. Vi bruker alltid robuste, langvarige og resirkulerbare materialer, sier Marco.
- Vi arrangerer alltid en intern workshop om bærekraft for å sette oss de riktige målene og finne løsninger. Når vi velger materialer, prioriterer vi materialer av høy kvalitet, med lang levetid og lavt karbonavtrykk, sier Tonje.
Når det gjelder gjenbruk og resirkulering av materialer, tar Marco til orde for bruk av BIM, Building Information Model.
- Jo mer detaljert vi jobber, desto flere muligheter skapes det for demontering og gjenvinning i neste fase av et bygg, forklarer Marco.
For å maksimere fleksibiliteten og tilpasningsdyktigheten til en bygning over tid, bør arkitekten ta hensyn til at bygningen kan få en annen bruk i fremtiden.
Kunstsilo i Kristiansand – en kraftfull transformasjon av funksjonalistisk kornsilo fra 1935 til moderne kunstmuseum.
Det nye museet integrerer industriell silostruktur med glatte glass- og teglflater ut mot vannet.
Les om prosjektet: Fra kornsilo til Kunstsilo
Foto: Alan Williams Photography
- Vi må konvertere flere bygninger og bygge færre nye. Vi jobber mye med å konvertere bygninger, gjøre om kontorer til hoteller og boliger - og omvendt. Så vi tenker alltid på at bygningen skal kunne bli noe annet, sier Marco.
- Det handler om transformasjon i tillegg til renovering. Det er et område som har vokst mye hos oss. I Sydney har vi for eksempel forvandlet det eksisterende QQT Tower, utnyttet strukturen og doblet arealet, sier Kim.
Interiør med eksponert tre og glass – skulpturell bærekonstruksjon over flere erasjer.
Les mer om prosjektet her: Tre + aluminium = sant
Foto: Magasin X © Måns Berg Photography
Bygningens energieffektivitet er noe som alltid også bør integreres i designfasen.
- Vi designer bygninger slik at de betaler tilbake karbonfotavtrykket sitt i løpet av levetiden ved å returnere ren energi til samfunnet. Denne typen strukturer kan bygges med eksisterende teknologi, sier Tonje.
- Det handler mye om forholdene på stedet. I Lausanne har vi skapt en bygning der vannet fra Genèvesjøen brukes til å varme opp og kjøle ned bygningen. Det samme gjorde vi med FN-bygningen i havnen her i København. Vi har også solcellepaneler på begge disse bygningene, fortsetter Kim.
- Jeg ser frem til alle de nye teknologiene som vil gi oss nye muligheter. Vi er bare i begynnelsen av den reisen med gjennomsiktige solceller og seks millimeter glass med samme u-verdi som 3-lags glass. Så har vi mye å gjøre når det gjelder resirkulering. Det finnes utrolig mange materialer som kan settes sammen og leve videre i fremtiden, sier Marco.
|
Bærekraftige materialvalg krever helhetlig vurdering
Thomas Aasen, prosjektrådgiver |
Effekten fremstilling og bruk av ulike materialer har på miljøet bør vurderes med basis i hele livsløpet og potensialet for gjenvinning. Forventet levetid, påkrevd vedlikehold under livsløpet, materialbehandling etter endt funksjonstid utgjør elementer i det totale regnskapet. Utvinning av alle typer råvarer innebærer inngrep i naturen. Vekst som driver i samfunnet innebærer også et økende omfang av naturinngrep med negative konsekvenser for miljøet, et faktum som underbygger behovet for i størst mulig grad å legge til rette for ombruk og resirkulering når bygningsmasse må rives. Valg av holdbare materialer og et design som teknisk og estetisk står seg over lang tid bidrar til at levetiden øker. Dagens tekniske løsninger står for bygningsfysiske ytelser som riktig anvendt gir mulighet for lange livsløp. Aluminium kan resirkuleres om og om igjen. Samtidig innebærer materialets bestandighet at produkter av aluminium lever lenge, noe som igjen bidrar til å begrense tilgangen på skrap. Høy etterspørsel fører derfor til at mer enn halvparten av aluminium som produseres foreløpig utvinnes av jomfruelig materiale. |