Nord-Tysklands største skolebygg i tre

I den nedersaksiske byen Rinteln har Bez+Kock Architekten tegnet et skolebygg som forener bærekraftig trebygging med gjennomtenkt fasadedesign. Med 2 815 kubikkmeter lerketre fra byggherrens egen skog og en primærenergifaktor på 0,00 viser Hildburgschule hvordan materialvalg, energikonsept og aluminium glassfasader kan spille sammen i et offentlig bygg med høye ambisjoner.

Fra politisk debatt til trebygg

Bak Hildburgschule, den integrerte videregående skolen (IGS) i Rinteln, ligger en historie som vil være gjenkjennelig for mange som arbeider med offentlige byggeprosjekter. Fylket Schaumburg trengte et nybygg for å samle flere skolelokasjoner, og beslutningen om å bygge i tre kom etter lange politiske diskusjoner om materialvalg. At resultatet ble Nord-Tysklands største offentlige skolebygg i tre på dette tidspunkt, skyldtes ikke minst en pragmatisk mulighet: Fylkets egen skogforvaltning kunne levere tilstrekkelige mengder lerketre fra sine skoger i nærområdet. Dermed ble en bærekraftambisjon forankret i lokal ressurssituasjon – ikke bare i idealer.

Arkitektkontoret Bez+Kock Architekten fra Stuttgart vant konkurransen i 2017 og leverte et bygg som stod ferdig i 2021 – en enkel, rektangulær bygningskropp på 112 meters lengde, med et bruttoareal på 9 315 kvadratmeter fordelt på to etasjer, dimensjonert for inntil 900 elever. Nybygget er plassert slik at det sammen med det eldre gymnasbygget danner en felles, beskyttet skolegård. Et grep som både arkitektonisk og organisatorisk legger til rette for samhandling mellom de to skolene, som deler aula, mensa og bibliotek.

Med sin rolige geometri danner nybygget en bevisst kontrast til nabobygget Gymnasium Ernestinum, en typisk betongskole fra 1975. Der det eldre bygget representerer sin tids industrialiserte byggeskikk, svarer Hildburgschule med et tydelig alternativ i materialvalg, og reiser samtidig spørsmålet om hvordan en bygningskropp i tre forholder seg til kravene om dagslys, brannsikkerhet og holdbarhet i de mest eksponerte fasadepartiene.

Les også: Cissi Klein vgs setter ny standard for bærekraftige skolebygg

Tre som designkonsept

I Hildburgschule er treet ikke bare konstruksjonsmateriale – det er selve designgrepet. Bygget er oppført som en demonterbar massivtrekonstruksjon med rammefasade i tre og tre-betong-hybriddekker, noe som muliggjorde en høy grad av prefabrikasjon og dermed kort byggetid. Vegg- og takelementer ble produsert ferdig på fabrikk og montert på byggeplassen. Betong er kun brukt der det er konstruktivt nødvendig: til grunnplate og hybriddekker i første etasje, totalt 2 650 kubikkmeter mot 2 815 kubikkmeter tre.

Det avgjørende arkitektoniske grepet er at nesten alle bærende elementer og bygningsdeler i tre er synlige innvendig. Bjelkelag, søyler og veggelementer eksponeres og gir rommene en tydelig rytme og materialkarakter. Ifølge arkitektene skal overflatene gi et inntrykk av kvalitet og autentisitet, og dermed bidra til at elevene setter pris på skolen sin. Det er en ambisjon som strekker seg utover det rent estetiske. Det handler om å skape tilhørighet gjennom materialopplevelse.

At konstruksjonen er demonterbar, er et poeng som fortjener oppmerksomhet i et livsløpsperspektiv. I motsetning til tradisjonelle betongkonstruksjoner kan bygningsdelene i prinsippet demonteres og gjenbrukes eller resirkuleres ved endt levetid. Det er en tilnærming som ligger tett opp mot tankegangen i sirkulær økonomi, og som gjør bygget til et interessant referanseprosjekt for offentlige byggherrer som må forholde seg til stadig strengere krav om miljødokumentasjon.

Innvendig kompletteres trevirket av en bevisst redusert materialpalett: mørkegrønt gummigulv med knotter i klasserom og fellesområder, polerte betongsteinplater i øvrige soner, og teglfargede tekstilrullegardiner. Sittebenker og elevskap er spesialdesignet i ubehandlet tre av arkitektkontoret selv. Akustikkplater mellom synlige trebjelker i tak og vegger sikrer god lyddemping, og er et aspekt som bekrefter sin verdi i skolehverdagen.

Aluminium møter lerketre

Mot skolegården åpner byggets hele 112 meter lange sørside seg som en transparent inngangssone som arkitektene kaller «skolestreet». Denne sonen fungerer som overbygd pauseområde, kommunikasjonsflate og adkomst til de ulike læringsklustrene. Foran inngangspartiet danner en rekke av trestolper en slags søylegang som skaper en lavterskeladgang til skolens indre.

Her spiller samspillet mellom tre og aluminium en viktig rolle. Fasaden er utført som en bærende søyledragerkonstruksjon med Schüco FWS 50 post-og-rigel-fasade, med gulvdype glasspartier som slipper dagslys helt inn i byggets kjerne. De høyisolerte vinduene, Schüco AWS 75.SI+, er utført i svart eloksert aluminium og står i en berikende materialkontrast til det rødliglyse lærketreet. Det er en kontrast som er nøye tilsiktet: Det mørke aluminiumet understreker trevirkets varme farge og naturlige tekstur, samtidig som det tilfører bygget en presis, teknisk kant som signaliserer kvalitet.

Denne materialkontrasten er ikke bare estetisk vellykket, den er også funksjonelt begrunnet. Aluminiumets bestandighet og vedlikeholdsfrihet i de mest eksponerte sonene sikrer langsiktig holdbarhet, mens lærketreet håndterer de mer skjermede flatene med sin naturlige motstandsdyktighet. Resultatet er en fasade der hvert materiale brukes der det yter best.

Inngangsdørene i Schüco ADS 75 HD.HI (Heavy Duty, High Insulation) tåler den intensive bruken som en skole med 900 elever innebærer, samtidig som de opprettholder høy varmeisolering. I områder med brann- og røykskjermingskrav benyttes Janisol 2 EI30, et stålprofilsystem som gir 30 minutters brannmotstand uten å bryte med det gjennomgående slanke profiluttrykket.

For et trebygg av denne størrelsen er brann- og røykskjerming et sentralt prosjekteringstema. Kombinasjonen av Janisol stålprofiler i kritiske soner og Schüco-aluminiumssystemer i de øvrige fasadepartiene viser hvordan et konsekvent trebygg likevel kan integrere metallbaserte løsninger der funksjonskravene krever det, uten at det arkitektoniske helhetsinntrykket svekkes.

Pedagogikk formet i rom

Byggets planløsning er et direkte svar på et pedagogisk konsept: læringshus. Hvert årstrinn er organisert som en selvstendig liten skole, bestående av fem klasserom, et grupperom, et lærerværelse og et felles midtpunkt for uformelle møter mellom elever og lærere. Disse enhetene er formet som U-er som kobles sammen og danner fire innvendige gårdsrom.

Gårdsrommene tjener flere funksjoner: De gir dagslys og orientering i et stort bygg, de fungerer som lekeområder eller innendørs hager, og de skaper tydelig identitet for hvert kluster. I et 112 meter langt bygg er dette et vesentlig grep. Uten gårdsrommene ville de indre sonene vært avhengige av kunstig belysning og mekanisk ventilasjon. I stedet får hele bygget tilgang til naturlig lys og luft, noe som både reduserer energibehovet og styrker inneklimaet for elever og lærere.

Kombinert med den gjennomgående «skolestreeten» langs sørsiden oppstår et romlig nettverk der bevegelse, dagslys og fellesskap henger naturlig sammen. «Skolestreeten» er ikke bare en korridor, men et sosialt rom som knytter sammen byggets ulike deler og gir daglig kontakt mellom elever på tvers av årstrinn.

Universell utforming er gjennomført konsekvent. Bygget er planlagt barrierefritt fra starten, ikke tilpasset i etterkant.

Les også: Campus Kristiansund skaper nytt kunnskapsmiljø i sentrum

Klimanøytral drift

Hildburgschule er planlagt og oppført etter KfW-55-standard, men det er energikonseptet som virkelig utmerker seg. For oppvarming oppnår bygget en primærenergifaktor på 0,00. Dette er mulig fordi skolen er tilkoblet et lokalt fjernvarmenett som også betjener Gymnasium Ernestinum, det kommunale svømmebassenget og den nærmeste yrkesskolen. Fjernvarmenettet drives av et biogassbasert kraftvarmeverk i nærheten. Anlegget er sertifisert med nullutslipp som gjør at hele skoleområdet kan driftes uten fossile energikilder til oppvarming.

Varmedistribusjonen er differensiert etter bruk: Gulvvarme i fellesarealer for jevn grunntemperatur og konvektorovner i klasserom for rask oppvarming ved behov. Det er en løsning som gir fleksibilitet i en skolehverdag der rombruken varierer gjennom dagen. De fleste rom ventileres naturlig, med automatisert nattavkjøling via takvinduer om sommeren. Friskluft kommer inn gjennom vertikale vinduer, mens avtrekket skjer via takvinduer i korridortakene. Et solcelleanlegg på taket produserer ca. 176 000 kWh årlig og dekker dermed nesten hele det forventede strømforbruket på rundt 200 000 kWh.

Tilnærmingen viser at et stort offentlig bygg i tre kan kombinere lavteknologiske prinsipper, naturlig ventilasjon, synlig bærekonstruksjon og demonterbarhet med målrettet teknologi der det gir størst effekt. Det er en strategi som holder driftskostnadene nede og gjør bygget robust mot fremtidige endringer i energiprisene.

Les også: Barnesykehus med balanse mellom funksjon og velvære

Treet som vokser tilbake

En detalj som gir prosjektet en uvanlig dimensjon: Elevene ved Hildburgschule har selv plantet over 300 nye lærketrær i skogen der treet til skolen ble felt. Lærketrærene som ble brukt i bygget ble plantet på 1950-tallet. De nyplantede trærne kan høstes på 2090-tallet, og da er dagens femteklassinger for lengst blitt pensjonister.

Det er en generasjonsoverskridende historie som gjør bærekraftbegrepet konkret for elevene, og som understreker det sirkulære perspektivet i hele prosjektet: fra lokal skog, via demonterbart bygg, til ny skog.

For arkitekter og rådgivere som arbeider med offentlige byggeprosjekter i tre, er Hildburgschule et verdifullt referanseprosjekt. Ikke fordi det er en teknologisk ekstremsport, men fordi det viser at et konsekvent trebygg i stor skala kan realiseres med nøkterne midler, forutsatt at materialpaletten er gjennomtenkt og at aluminium-glass-systemene håndterer de funksjonene treet ikke kan løse alene: dagslys, brannsikring, holdbarhet i eksponerte soner og den presise materialkontrasten som løfter helheten. Som juryen for Deutscher Architekturpreis formulerte det: Byggets fremtidsrettede karakter understrekes av den demonterbare lavteknologiske konstruksjonen, den bærekraftige energiforsyningen og bruken av det lokale byggematerialet.

Les også: Knarvik kirke - prisvinnende trekirke