Cissi Klein vgs setter ny standard for bærekraftige skolebygg

Midt i hjertet av Falkenborg i Trondheim står nå et helt nytt skolebygg klart til bruk. Cissi Klein videregående skole åpnet dørene for elever og ansatte høsten 2025, og er allerede omtalt som et banebrytende prosjekt innen både pedagogisk utforming og bærekraftig bygging.

Et skolebygg med symbolkraft

Skolen har fått navn etter Cissi Pera Klein, en 13 år gammel jødisk jente fra Trondheim som i 1942 ble deportert til Auschwitz sammen med sin far og bror. Hun vendte aldri tilbake.

Ved å bære hennes navn ønsker Trøndelag fylkeskommune å holde minnet hennes levende og samtidig løfte fram verdier som mangfold, toleranse, ytringsfrihet og demokrati. Dette skal også prege skolens hverdag og miljø.

Arkitektur og fleksibilitet

Med et bruttoareal på hele 19.450 kvadratmeter er skolen dimensjonert for 800 elever og 150 ansatte. Hovedvolumet er en kompakt kube på fire etasjer, flankert av en dobbelthøy base i gjenbrukstegl som danner et lunt uterom rundt bygget.

På taket av basen er det etablert en romslig takterrasse i to nivåer, direkte tilknyttet kantinen. Et lyst atrium, kalt «øyet», fungerer som skolens samlende hjerte, hvor elever, lærere og besøkende møtes.

Bygget er utformet med tanke på fleksibilitet og fremtidig tilpasning. Flyttbare vegger, åpne læringsarealer og et desentralisert energi- og ventilasjonssystem gjør det mulig å endre rominndeling, dele bygget opp i mindre enheter eller bruke det til andre formål senere. Dette gir stor grad av generalitet, fleksibilitet og elastisitet.

– Når vi kommer inn i et tidlig samspill med byggherre og arkitekter, kan vi finne de løsningene som gir lavest mulig klimaavtrykk og størst nytte, sier Catharina Bjerke, bærekraftsdirektør i Veidekke ASA.

Norges første skole i 100 % lavkarbon-betong

Råbygget er oppført i CEM III-betong, kjent som «lavkarbon ekstrem betong». Prosjektleder i Veidekke Bygg, Veronica Lyså Knutsen, forteller:

– Veidekke har i utgangspunktet ganske høye klimaambisjoner. Men vi har jo vært veldig heldige på Cissi Klein videregående skole og blitt pusha av Trøndelag fylkeskommune, som jeg vil påstå er minst like fremoverlent som Veidekke. De har jo òg høye miljøambisjoner, som vi har prøvd sammen og bare dytte enda mer frem i skoene, som det heter. Og det tror jeg vi har lyktes ganske bra med.

Valget av materiale var ikke opplagt. Trøndelag fylkeskommune har som policy at nye skoler skal bygges i massivtre, men Veidekke argumenterte for at klimaavtrykket ville bli minst like lavt – til en lavere kostnad – ved å bruke lavkarbonbetong. Byggherren lot seg overbevise, og resultatet er et bygg som kombinerer betong, tre og aluminium på en måte som utnytter hvert materiales styrker.

Les også: Glassfasader kombinert med trematerialer

Ombruk og lokale ressurser

Prosjektet utmerker seg med en uvanlig høy grad av ombruk og gjenbruk. Ifølge prosjektleder Veronica Lyså Knutsen har byggherren hele veien vært positive til tiltak som kunne redusere klimagassutslippene.

– Byggherren har vært fantastisk og sagt ja til det meste vi har foreslått av tiltak for å redusere klimautslipp. Det er uvanlig mye gjenbruk, ombruk og bruk av restpartier. Vi har blant annet fått skifer fra Byåsen skole, perforerte plater fra Steinkjer kulturhus, finerplater fra Verdal bo- og behandlingssenter, flis fra Nidarvoll skole og litt marmor fra Britannia Hotel.

Innendørs er det brukt mye treverk i form av lys trekledning på vegger, granspiler i rekkverk og panel, samt robust gips og synlig betong. Dette gir bygget både særpreg og varme, samtidig som det forsterker den miljømessige profilen.

Ultra Low Carbon Aluminium – et norsk førsteskritt

En sentral bærebjelke i prosjektets bærekraftstrategi er bruken av Schüco Ultra Low Carbon Aluminium i fasader og vinduer. R. Daaland AS leverte løsningene, som var de første i sitt slag i et norsk skoleprosjekt.

Daglig leder Jannicken Kristoffersen i Daaland Glass og Fasade beskriver hvordan valget ble tatt i tett dialog med de andre aktørene:

– Vi starter ofte med å prise en tradisjonell løsning, og så diskuterer vi med arkitekt og entreprenør hva byggherren egentlig ønsker. Her ble det tydelig at miljømålene til fylkeskommunen var avgjørende. Da kunne vi foreslå noe helt nytt i Norge: Schüco Low Carbon Aluminium, og til slutt Ultra Low Carbon Aluminium. Det var spennende å prosjektere inn, og veldig artig å få det til.

Hun fremhever også de iboende kvalitetene ved materialene:

– Vi er stolte av å være de første i Norge som leverer dette. Aluminium og glass kan gjenvinnes i det uendelige, og det gjør dem til svært gode materialer å jobbe med i en grønnere byggebransje.

Kristoffersen peker på at Daaland lenge har hatt et miljøfokus:

– Vi ble Miljøfyrtårn allerede i 2012, og har strategier basert på FNs bærekraftmål. Med Schüco som leverandør kan vi dokumentere at vi leverer løsninger som tilfredsstiller de strengeste kravene i bygg. Det er vi veldig stolte av.

Les også: Et sunt livsløp for fasader, vinduer og dører i aluminium?

Samspill og klimaambisjoner

Prosjektet er blitt en suksess også på grunn av et sterkt samspill mellom aktørene. Prosjektleder Veronica Lyså Knutsen i Veidekke forteller:

– Veidekke har høye klimaambisjoner, og det har også Trøndelag fylkeskommune. Sammen har vi klart å dytte klima og miljø enda lenger frem.

Hun legger til at tillit har vært en nøkkelfaktor:

– Det starter med tillit, fra topp til bunn. Uten tillit mellom Veidekke og fylkeskommunen, hadde vi ikke fått til de synergiene vi ønsket. Når alle strekker seg litt lenger enn de hadde tenkt, får vi både et godt klima og en god byggeplass.

Resultatet er tydelig. Prosjektet ligger an til å oppnå en reduksjon i klimagassutslipp på 62 prosent, langt over den opprinnelige ambisjonen på 45 prosent.

Prosjektleder Hege Herdlevær i Trøndelag fylkeskommune fremhever betydningen av samarbeidet:

– Samspillet har vært preget av åpenhet, tillit og dialog. Det har inspirert og engasjert teamet til å jobbe sammen for å nå målene.

Schüco sitt perspektiv

Thomas Aasen i Schüco Norge trekker frem at aluminium i seg selv har særlige kvaliteter som gjør materialet velegnet i en bærekraftstrategi:

– Aluminium er i utgangspunktet et godt materiale. Det er 100 prosent resirkulerbart, og rundt 75 prosent av alt som noensinne er produsert er fortsatt i bruk. Utfordringen er å sikre tilgang på skrap, men også å sørge for at kvaliteten blir like høy som med jomfruelig materiale. Det har vi lykkes med i dette prosjektet.

Han viser til at Schüco har utviklet konseptet Carbon Control som et rammeverk for å redusere avtrykket:

– Resirkulert aluminium er bare en del av helheten. Vi må se på bygget allerede fra planleggingsfasen: hvor stor overflate det har, hvordan det formes, og hvordan fasaden kan bidra til ventilasjon, energibruk og senere gjenbruk. Bærekraft handler om hele livsløpet.

Aasen understreker at tillit og tidlig involvering er nøkkelen:

– Gevinstene kommer når vi samarbeider tverrfaglig fra tidlig fase. Dette prosjektet viser hva som er mulig når aktørene tør å jobbe sammen i fellesskap.

Bærekraft og energi

Cissi Klein videregående skole skal bli et nullutslippsbygg, og oppfyller de strengeste kravene i bransjen. Energiforbruket blir om lag 50 prosent lavere enn byggteknisk forskrift krever, takket være 14 energibrønner for bergvarme, solcelleanlegg med 311 kWp effekt, samt omfattende bruk av gulvvarme.

Prosjektleder Hege Herdlevær i Trøndelag fylkeskommune sier:

– Det som virkelig skiller Cissi Klein videregående skole fra andre skolebygg, er den grønne satsingen. Vi har oppfylt og delvis overoppfylt sentrale bærekraftsmål, med nullutslipp i drift, 50 prosent redusert klimafotavtrykk på materialbruk og betydelig ombruk.

Skolen som møtested

Bygget er ikke bare tenkt som et læringssted, men også som et samlingspunkt for nærmiljøet. En egen kveldsinngang gir tilgang til flerbrukshall, auditorium med 265 plasser og dans- og dramasaler. Ambisjonen er at bygget skal være i bruk hele dagen – av elever på dagtid, og av lokalsamfunnet på kveldstid.

Arkitektur med lokal forankring

Hovedvolumet er en fireetasjes kube. To sider av bygget er kledd i gjenbrukstegl, hentet fra den gamle margarinfabrikken på Buran, i alt 60.000 stein. På taket finnes en takterrasse i to nivåer, direkte koblet til kantinen.

Kunstneren Anders Sletvold Moe har gitt bygget et særpreg med et fargespill i fasadeplatene, som markerer skolen tydelig i bybildet og skaper nysgjerrighet hos forbipasserende.

Et skolebygg for fremtiden

Med sine miljøløsninger, sitt arkitektoniske uttrykk og den sterke symbolske forankringen i navnet Cissi Klein, er den nye videregående skolen i ferd med å bli et landemerke i Trondheim – og et forbildeprosjekt i norsk skole- og bærekraftshistorie.