En skandinavisk paviljong i Manchesters hageby

I det eksklusive boligområdet Hale utenfor Manchester har arkitekt Vasco Trigueiros skapt et bygg som trosser både tyngdekraften og konvensjonell boligbygging. Villa Offland er historien om hvordan en krevende tomt og en kompromissløs visjon resulterte i en prisbeløntet symbiose av stål, sedertre og glass – og et overbevisende eksempel på hvordan fasadesystemenes rolle strekker seg langt utover klimaskjermen.

En dristig bestilling

Da Colin og Adele Offland kjøpte en bolig fra 1980-tallet i Hale – det de selv beskrev som «det styggeste huset» i nabolaget – var planen klar: rive og bygge noe helt nytt. Visjonen de la frem for arkitekt Vasco Trigueiros fra Stockholm-baserte Trigueiros Architecture, var like paradoksal som den var ambisiøs: en bolig som forente skandinavisk minimalisme med de myke kurvene og utkragingene fra Art Deco-hotellene paret hadde sett i Miami.

Trigueiros fant svaret i en uventet referanse – Alvar Aaltos skogspaviljong fra landbruksutstillingen i Lapua i 1938. Ved å bruke organiske kurver i stedet for skarpe hjørner oppnådde han to ting samtidig: en visuell kobling til Art Deco-estetikken byggherrene ønsket, og et volum som myket seg mot nabobebyggelsen på den trange tomten. Etter bare én måned leverte arkitektkontoret et prototypdesign som traff nesten umiddelbart – og med svært få justeringer ble det endelige konseptet født: en treetasjes bolig med avrundede hjørner, der to øvre etasjer kledd i tre svever over en transparent glassbase.

Les også: Den svevende hytta på Austevoll

Tomten som formgiver

For arkitekter er Villa Offland et kroneksempel på hvordan en krevende tomt kan bli prosjektets største kvalitet. Eiendommen er lang og smal og ligger i et tettbygd villastrøk med betydelig innsyn fra flere sider. Utfordringen lå i å skape privatliv og romfølelse uten å lukke bygget inne.

Løsningen var å la bygget spille med topografien fremfor å dominere den. Underetasjen ble senket ned i terrenget, noe som ga villaen et lavt tyngdepunkt og reduserte den visuelle skalaen mot naboene. Samtidig skapte grepet en intim, nedsenket hage – en privat sone som åpner seg mot den transparente glassfasaden i sokkeletasjen. Den øvre etasjen følger terrengets naturlige nivå, slik at bygningskroppen delvis skjules bak tomtens eksisterende hekker og vegetasjon.

Det er et grep som løser en klassisk motsetning i boligarkitekturen: ønsket om åpenhet og dagslys på den ene siden, og behovet for privatliv og skjerming på den andre. Ved å jobbe vertikalt med terrenget – ned i bakken snarere enn opp – oppnår Trigueiros begge deler uten å måtte velge.

Landskapsdesignet er en integrert del av arkitekturen, ikke en ettertanke. Myke, buede former i hagen speiler bygningens kurver, mens skarpe betongmurer rammer inn vegetasjonen og skaper en kontrollert kontrast mellom det organiske og det konstruerte. Gitt det smale tomteformatet ble det lagt særlig vekt på lange siktlinjer som lar beboerne oppleve hele tomtens lengde fra innsiden. Høye trær og grønne plantevegger skjermer mot innsyn og gjør det mulig å bruke store glassflater uten at beboerne føler seg eksponert.

Illusjonen av å sveve

Konseptuelt er huset delt i to: En transparent base som åpner seg mot landskapet, og tyngre trevolumer som svever over. Kontrasten mellom den lette, glasskledde sokkelen og de solide trevolumene oppe er hele byggets bærende idé – både arkitektonisk og bokstavelig. For å realisere dette måtte den opprinnelige planen om trekonstruksjon vrakes til fordel for et komplekst stålskjelett bestående av 205 individuelle ståldeler. Det er dette skjelettet som muliggjør de store spennene og frigjør sokkeletasjen fra bærende søyler.

En detalj som vil resonere med enhver arkitekt som har kjempet for en ren siktlinje: Midt i byggeprosessen oppdaget arkitekt og byggherre at en prosjektert bæresøyle brøt den svevende illusjonen i utkragingen. Beslutningen om å fjerne denne «rogue column» krevde redesign av stålkonstruksjonen, fire måneders forsinkelse og en ekstrakostnad på £30 000. Det er denne typen kompromissløshet som skiller Villa Offland fra konvensjonelle boligprosjekter – og som la premissene for den rene, søylefrie fasadeløsningen i første etasje.

Fasaden som klimaskall og arkitektonisk grep

Det arkitektoniske konseptet hviler fullt og helt på fasadens evne til å være nesten usynlig i sokkelen, samtidig som den isolerer og beskytter mot det britiske klimaet. Schüco-systemene spiller en nøkkelrolle i å realisere dette.

I den nedsenkede etasjen er den transparente sokkelen utført i Schüco FWS 50 systemet. Med sin profilbredde på 50 mm ga systemet den fleksibiliteten som trengtes for å kunne følge bygningens buede grunnriss uten å introdusere massive vertikale elementer som ville brutt kontakten med hagen. For arkitekten var dette avgjørende: glassfasaden i sokkelen er ikke bare en klimaskjerm – den er selve bærebjelken i det arkitektoniske konseptet, der bygget møter landskapet.

Mot den nedsenkede hagen benyttes foldedøren Schüco ASS 80 FD.HI. Når den åpnes, oppheves skillet mellom stuen og den private gårdsplassen fullstendig – en romlig kontinuitet som får boligen til å oppleves vesentlig større enn den er. Med høy varmeisolering (HI – High Insulation) sikrer systemet at denne åpenheten ikke går på bekostning av energiytelsen når dørene er lukket.

I de øvre etasjene endrer bygget karakter. Her er fasaden kledd i vertikal sedertre – en hyllest til den nordiske trearkitekturen som også trekker linjer til Sigurd Lewerentz' materialbruk. Vinduene – Schüco AWS 75 PD.SI (Panorama Design, Super Insulation) – er strategisk plassert for å ramme inn trekronene som omgir tomten. De minimale profilbreddene gjør at trærne visuelt trekkes helt inn i rommene, og skaper det arkitekten beskriver som en «treehouse»-effekt. Resultatet er en bolig som føles intim og naturomsluttet, til tross for at den ligger i et urbant villastrøk.

Les også: Sommerhuset blant tretoppene

Skyvedørsystemet Schüco ASE 60 kompletterer fasadeløsningen og gir fleksible åpninger med slanke profiler. Sammen med entredøren Schüco ADS 70 RL.HI sikres en gjennomgående kvalitet i alle fasadens bevegelige deler – fra den store foldedøren til den daglige inngangen.

Smart energistyring bak fasaden

Under overflaten av sedertre og glass ligger en teknisk infrastruktur som gjør Villa Offland til et fremtidsrettet energiprosjekt. Huset er ikke bare passivt isolert gjennom høytytende Schüco-profiler – det er aktivt styrt.

Systemintegrator Hestia Smart Living har koblet fasaden sammen med husets sentrale styringssystem. Automatisert solskjerming og lysstyring samarbeider for å minimere uønsket solvarme om sommeren og maksimere dagslystilgangen om vinteren. Systemet styrer også basseng, klimaanlegg, vanning og et komplett hjemmekinoanlegg – alt fra én plattform.

Energisystemet er bygget rundt solceller med Tesla-batterilagring, koblet mot et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Kombinasjonen av bergvarme og varmegjenvinning sørger for at boligen opprettholder et stabilt inneklima med lavt energiforbruk gjennom hele året – også i de periodene hvor de store glassflatene potensielt kunne ført til overoppheting eller varmetap.

Det er verdt å merke seg at denne tekniske helheten ikke ble lagt til som en ettertanke. Allerede i prosjekteringen ble fasadeløsningen, solskjermingsstrategien og energisystemet planlagt som ett integrert konsept. For et prosjekt med så store glassarealer er dette tilnærmingen som gjør forskjellen mellom et energisluk og en velfungerende bolig.

Denne symbiosen mellom en høytytende klimaskjerm og smart energistyring var avgjørende for at prosjektet kunne forsvare bruken av så store glassflater i et energiperspektiv. Det er et godt eksempel på at ambisiøse glassfasader i boligprosjekter ikke behøver å stå i motsetning til energieffektivitet – forutsatt at fasadesystem, solskjerming og teknisk infrastruktur planlegges som en helhet fra tidlig fase.

En krevende vei til et prisbeløntet resultat

Veien fra visjon til ferdig bygg var alt annet enn enkel. Budsjettet økte fra £750 000 til over £1,7 millioner. Prosjektet overlevde både pandemi og entreprenørkonkurser – byggearbeidet stoppet helt opp i februar 2020, og det måtte hentes inn ny arbeidsstyrke for å fullføre.

Men resultatet taler for seg: Villa Offland mottok RIBA North West Award i 2024 og Gold Winner ved International Architecture & Design Awards i 2023. Prosjektet ble også viet en egen episode i den populære TV-serien Grand Designs – en av seriens mest sette episoder.

For fagfolk er villaen et overbevisende eksempel på hva som er mulig når man nekter å inngå kompromisser på verken estetikk eller ytelse. Den viser at selv på en utfordrende tomt kan presis bruk av stål, tre og glass – kombinert med gjennomtenkte fasadesystemer og integrert energistyring – skape en bolig som oppleves både romslig og intim, åpen og beskyttet.

Villa Offland illustrerer også en viktig innsikt for enhver som jobber med krevende boligprosjekter: Fasadesystemet er ikke en komponent som velges sent i prosessen, det er et designverktøy som må være med fra konseptfasen. Uten fleksibiliteten i Schüco-systemet hadde de buede glassveggene i sokkelen vært vanskelig å realisere. Uten de minimale profilbreddene i vindussystemet hadde «treehouse»-effekten i de øvre etasjene forblitt en skisse. I Villa Offland er fasaden ikke bare det som holder været ute, den er det som holder arkitekturen sammen.