Glassfasader strekker seg mot himmelen

Fremtidens glassfasader

Gamle bygninger står som bevis for at tradisjonelle byggematerialer som betong, murverk og tre har lang levetid. For fasader av aluminium og glass kan vi foreløpig ikke oppvise tilsvarende historiske referanser, men erfaringer tilbake til 50-tallet gir oss allikevel føringer for fremtiden.

Arkitektur på 1950- til 1970-tallet

Arkitektur skapt allerede på 1950-tallet dokumenterer at fasader av aluminium og glass også tåler ulike klimabelastninger med minimalt vedlikehold uten å forringes.

Rådhuset i Stavanger er et av flere eksempler på dette. Bygget ble reist som bibliotek i 1960 og er først i disse dager planlagt rehabilitert blant annet for å møte dagens byggtekniske krav.

De tidlige fasadesystemene var for en stor del utviklet i Norge, men gjennom 1970-tallet gjorde utenlandske aktører sitt inntog. Utviklingen av fasadesystemer krevde mer ressurser som fordret et større marked enn kun det norske. Store systemleverandører fra blant annet Tyskland sørget for at bruk av profilsystemer av aluminium ekspanderte.

 

stavanger-raadhus-utsnittFoto: Brynhild Kvalvik-Watne

 

Glassgårdene gjorde sitt inntok i 80-årene

På 80-tallet ble rammesystemer for glasstak utviklet og den teknologiske utviklingen skjøt fart:

  • Innvendige drenskanaler erstattet silikon på utsiden, og sikret at vann som før eller siden trengte inn ble fanget opp og ledet ut.
  • Profilene fikk forbedrete isolerende egenskaper.
  • Anodiserte overflater med et typisk industripreg ble avløst av pulverlakkering og de muligheter som det åpnet opp for.

Fullklimatiserte glassoverdekkete arealer inntok kontorbygg og kjøpesentre og bandt bygningskroppene sammen. Glassgårdene ga oss opplevelsen av helårs klima som i sydligere breddegrader.

Profilsystemene sørget for regn- og vindtetthet men funksjonsglassene var fremdeles i en tidlig fase. Produktene hadde relativt gode ytelse, men forståelsen for å kunne utnytte kvalitetene til det fulle manglet. Isolerende egenskaper og kontroll med solenergien var ikke godt nok ivaretatt.

Det var også en gjengs oppfattelse av at glass var glass. Investering i dyrere glasstyper var derfor ikke et tema. Umiddelbare kostnader for oppvarming, og kjøling viste at dette ikke var riktig.

 

karlsruheFoto:Daniel Vieser . Architekturfotografie, Karlsruhe

 

Passivhus reduserte dagslyset på 2000-tallet

For ti-tolv år siden var all fokus på passivhus og plusshus. Den store fienden i energiregnskapet ble utpekt til å være glassflater som av naturlige årsaker ikke oppnår U-verdier på linje med en fullisolert vegg.

Vi fikk en oppblomstring av bunkersliknende bygg hvor vinduene var redusert til smale «skyteskår» i 35-40cm tykke vegger. Naturlig lys, utsyn og kontakt med omgivelsene måtte vike for en ensidig jakt på varmetap. Med tiden er dette blitt moderert og fokuset er ikke lenger utelukkende på isolerende egenskaper.

Et godt eksempel er kontorbygget på Kjørbo i Sandvika. Det sto ferdig som det første Powerhouse-prosjektet i 2014. Med rehabilitering fikk bygget større vindusflater enn de opprinnelige. Optimalisert lystransmisjon for best mulig utnyttelse av dagslyset ble finstemt mot glassets U-verdi. Solenergien ble ivaretatt av utvendig duk i samspill med naturlig solskjerming i form av stedlig vegetasjon.

Et annet eksempel er Powerhouse Telemark som nylig er ferdigstilt med store påhengsfasader i tillegg til generøse vindusflater. Bygninger som er utformet for å produsere mer energi enn de bruker utnytter samtidig dagslysets muligheter.

 

Potensiale og muligheter i årene fremover

Dagens bygningstekniske krav har gjort at aluminiums- og glassfasader er skiftet ut på bygg som kun er 30-35 år gamle til tross for at materialene i seg selv ikke er svekket. Tidligere prosjektspesifikke design har i flere tilfeller vist seg ikke å holde mål over tid. I dag finnes ulike varianter av gjennomprøvde løsninger som standard hyllevare.

 

Enkelt vedlikehold, lang levetid og gjenbruk med dagens fasadesystemer

Fasadesystemer av i dag er i større grad tilrettelagt for å dekke opp arkitektoniske krav, og er en del av fasadeleverandørens standardsortiment. Produktene er på et nivå hvor videre utvikling kun gir marginale forbedringer i tekniske ytelser. Prisen for å investere i tykkere konstruksjoner og flere lag glass må derfor vurderes opp mot effekten av U-verdiforbedringer som først blir synlige med to desimaler.

Selv om glass må skiftes ut under livsløpet unngår en økonomiske og miljømessige kostnader ved å rive ned og gjenoppbygge fasadestrukturen.

 

Alle forutsetninger er tilstede for å kunne skape fasader som med enkelt vedlikehold kan leve langt ut over 50-60 år som er lagt til grunn i miljødeklarasjoner.

 

Formidabel utvikling av aluminiumsprofilsystemer og glass 

Vi har i dag fargenøytrale glass med høy lystransmisjon som beskytter svært godt mot uønsket solenergi. Produktene oppnår gode isolerende egenskaper i  3-lagsutførelse. Aluminiumsprofiler oppnår U-verdier på tilsvarende nivå, eller bedre enn tre.

Utviklingen preges av modultankegang. Vinduer og dører kan allerede enkelt demonteres og gjenbrukes, men lås og beslag på dører representerer en utfordring. De er gjerne spesialtilpasset behov som ikke uten videre kan implementeres i en annen sammenheng. Vi trenger å få på plass dørkonsepter som tillater endringer av lås og beslag uten negative estetiske og tekniske konsekvenser.

Påhengsfasader kan demonteres, men det er både omstendelig og dyrere enn å bygge nytt. En kunne tenkt seg en type modulkonsept som elementfasader men det ligger en del utfordringer i remontering og gjenbruk knyttet til tetthet, statiske egenskaper og estetiske kvaliteter. Fravær av standardiserte formater, ulike etasjehøyder og ulike festemetoder krever nye løsninger for å kunne realisere gjenbruk.

 

Ansvarlighet og bærekraft

Vi har et stort miljøansvar og mange typer byggematerialer er under press for mer miljøvennlig fremstilling og resirkulering. Dette gjelder også for aluminium og glass.

Aluminium og glass er underlagt retursystemer som fungerer effektivt. For aluminium forhindrer imidlertid en kontinuerlig økende etterspørsel at produkter med en høy andel resirkulert materiale kan tilbys som standard.

Lang levetid for fasader av aluminium bidrar til et forbedret miljøregnskap for bygningen, men samtidig reduseres tilgangen på skrap og muligheten for en høy andel resirkulert materiale i nye produkter. I Europa gjenvinnes tilnærmet 100% av all aluminium som benyttes i bygningsindustrien. Veksten i etterspørsel utgjør likevel en hovedutfordring for miljøregnskapet.

Allerede fremstilt aluminium utgjør en energibank for fremtiden ved at skrap som resirkuleres kun krever ca. 5% av energien som gikk ved første gangs fremstilling. Materialet kan gjenvinnes om og om igjen uten kvalitetsreduksjon.

Med mindre etterspørsel og kravene til vekst modereres kan vi ikke realisere en reell sirkulærøkonomi.

 

Langt livsløp og gjenbruk gir nye perspektiver

Innsamling og gjenbruk av høyverdige komponenter fra eksisterende bygningsmasse representerer muligheter som kan være verdt å evaluere nærmere. Det er gjort spennende erfaringer med gjenbruk på rehabiliteringsprosjekt hvor man har tilegnet seg ny kunnskap.

Det kan potensielt finnes nye muligheter innen demontering, innsamling og restaurering innen fasadeentrepenørfaget. Dette vil igjen fordre økte behov for erstatningskomponenter fra systemleverandørene.

Rådhuset i Stavanger har fasader av aluminium og glass som har fylt oppgaven i mer enn 60 år. Systemløsninger basert på dagens teknologi bør kunne klare å overskride denne levetiden med god margin.

Et langt livsløp kombinert med økende grad av gjenbruk representerer interessante perspektiver for aluminium og glass som fasadematerialer fremover.

 

Vi tilbyr kostnadsfri rådgivning som kan bidra til godt samspill mellom ulike materialer og produkter for å få til optimale løsninger for bærekraft.

 

Avtal et møte med en prosjektrådgiver

 

Opphavet til denne artikkelen er først publisert i Glass og Fasade: Fremtidens fasader

AKTUELT
Skyvedører skaper naturlig overgang mellom inne og ute
Med skyvedørsløsninger fra Schüco skapes en kobling mellom inne og ute. Et utsyn uten hinder påvirker følelser og stemning inne.
Schüco Innovation Now - Et år. Tre tema. Mange innovasjoner.
Etter startskuddet med fokus på hovedtemaet «HEALTH – sunn bygning» følger vi nå opp med «SMART – intelligent bygning» og «SECURITY – sikker bygning».
Rå natur uten forstyrrende elementer
Villa H i Molde lar moderne arkitektur og innovative løsninger smelte sammen med omgivelsene til en eventyrlig reise fra skogkant til fjord og fjell.
U-verdier og momenter ved valg av vindu
Bygningenes energieffektivitet og totale innvirkning på miljøet er et viktig tema. Varmetap gjennom vinduer utgjør ca 15-25% av det totale varmetapet.