Helsfyr Atrium bygninger

Elementfasaden på Helsfyr Atrium

Oppdatert: 29. juni, 2023
Publisert: 28. juni, 2023

Det store kontorbygget Helsfyr Atrium ligger godt synlig ved en av Oslos hovedinnfartsårer og er nærmest for et landemerke å regne med sin storslåtte fremtoning i glass og spennende arkitektur. Det kan også skilte med å ha Norges første store elementfasade. 

Glasslottet på Helsfyr

Helsfyr Atrium er et moderne bygg på hele 38 000 kvm som virkelig synes der det ligger i krysset mellom Store Ringvei, E6 og Valle Hovin på Helsfyr i Oslo.

Bygget som stod ferdig i 2010, består av to kurvede lameller eller fløyer som forbindes av en glassgård i midten. Glassgården utgjør selve kjernen i bygget. Lamellene er av ulik høyde, hvorav den høyeste markeringen rager 14 etasjer over bakkeplan. Kurvaturen på høyre fløy er utformet som en S og gjenspeiler dynamikken til de tilstøtende veiene, den andre fløyen er U-formet og noe lavere. Sistnevnte legger seg beskyttende mot sportsanlegget Valle Hovin og resten av omgivelsene. Forområdet til bygget skjermes dermed helt av de to fløyene og oppleves som lunt og innbydende. Her møtes man av grønne partier og en iøynefallende skulptur signert den anerkjente kunstneren Kjell Nupen, som døde i 2014.

 

Se hva du får på Min Arbeidsplass

 

helsfyr-atrium-ettermiddag

Første store elementfasade i Norge 

Vi har tatt en prat med arkitekt Pål Biørnstad, faglig leder i Lund+Slaatto Arkitekter, om prosjektet. I sitt intervju med oss forteller han at Helsfyr Atrium var et av de byggene som tok ganske lang tid å realisere, fra første til siste. - Det er jo noe som varierer veldig i vår bransje. De første tegningene, designoppslaget, er helt tilbake til 90-tallet faktisk, forteller han.

 

 

Bjørnstad forteller at Helsfyr Atrium i utgangspunktet er et veldig stort bygg, en stor fasadeleveranse. Da totalentreprenøren skulle velge leverandør på fasaden, var det mye snakk om gjennomføringsmetodikk, teknologi og underleverandører.

Bolseth Glass AS og Profilteam AS, to av de største fasadeentreprenørene i Norge gikk sammen om prosjektet og om elementfasaden. - På den tiden var det altså ganske uvanlig, det var vel det første store elementbyggeri i Norge. For dem, både Bolseth og Profilteam, var dette også nytt farvann og man måtte finne ut av løsningene sammen.

Vi som arkitekter, entreprenør og underentreprenører, og også Schüco som leverandør. Vi var på tur til Schüco alle sammen for å finne ut hva som var de spesielle forutsetningene for å gjøre disse fasadene og gjennomføre de som elementbyggeri, forteller Bjørnstad.

- Prosjektledelsen, det vil si totalentreprenøren har jo mye oppfatninger og meninger om hvordan bygget skal bygges og der er det en del mer konkrete føringer på hvordan fasadene skal realiseres, fortsetter han. - I Helsfyr Atrium er det derfor spesielt at det dukket opp dette med elementfasader. Det var jo veldig tidlig for det prosjektet at man kunne realisere hele fasaden med ferdige fasadeelement, som var ferdig kledd fra utside til innside og få det tett raskt i prosessen. Pål Biørnstad mener at det ble mer og mer vanlig etter Helsfyr Atrium.

På vårt spørsmål om hvilke fordeler han så ved elementfasade, svarer arkitekten følgende: 
- Fra entreprenørens ståsted, han vil helt sikkert svare hurtighet på byggeplass og at han får et tett bygg veldig hurtig. Fra mitt ståsted som arkitekt er det absolutt fordeler med elementbyggeri. Det går på presisjon og toleranser. Det er klart at elementer som settes sammen og bygges i et kontrollert miljø inne i et verksted, de kan oppfylle mye strengere toleranser og presisjonskrav enn hva man gjør ute i snøvær midt på vinteren på et stillas. Så vi ser mange fordeler med elementbyggeri utfra arkitektonisk kvalitet.

 

Glasstak – utfordrende montering

Det arkitektoniske mesterverket på Helsfyr begeistrer med sin elegante fasade. Her er det glass på glass nærmest hele veien rundt. Glassfasaden er imidlertid en optisk illusjon. Det er riktignok brukt solreflekterende glass i fasadeelementene, men kun en del av disse er rene vindusflater, og glass helt ned til gulvet finner man bare i enkelte møterom på hjørnespissene. De tette partiene med en tykkelse på 230 mm er utlektet med isolasjon og malt gips.

 

helsyfyr-atrium-2-bilder

 

Glassatriet som forener høyre og venstre fløy med hverandre, er utstyrt med et glasstak og sørger for masse lys inn fra flere kanter. Monteringen av glasstaket nesten 30 m over bakken måtte planlegges ekstra nøye. Det ble bygd klatrere langs de innvendige veggene og lagt et plattinggulv over, som ble heist helt opp til taket for å sikre at arbeiderne kunne utføre den krevende jobben på en trygg og forsvarlig måte.

 

helsyfyr-atrium-2-bilder-glassvegg

 

Ståltrappen i atriets midtre er et naturlig blikkfang og går helt opp til 8. etasje, skal man enda lengre opp i bygget, må man ty til en av heisene. Fra trappen har man fantastisk utsikt til byen og Oslofjorden, en utsikt som naturligvis blir enda mer spektakulær jo høyere opp man kommer i bygget.

 

helsfyr-atrium-glassvegg-inne

 

Fleksible løsninger

Innvendig preges Helsfyr Atrium av gode lysforhold med en etasjehøyde på 2,65 meter og effektiv arealutnyttelse. Kontorløsningene er fleksible og lar seg enkelt tilpasse fremtidig bruk. Lydhimlingen går gjennom alle arealene, antall cellekontorer kan dermed økes elles minskes uten større innsats. 

Bygget har gode fellesfasiliteter både for de faste leietakerne og husets gjester. På bakkeplan møtes man av et lyst og innbydende resepsjonsområde med kaffebar og hyggelige sittegrupper i lyst treverk med tekstiler i behagelige farger. Samme etasje huser også kontorbyggets konferanseavdeling og kantine med storkjøkken. Under bakkeplan er det sykkelparkering, tre parkeringsplan og tekniske rom.

 

helsfyr-atrium-resepsjon

 

Fellesområdene i første etasje har et sortpigmentert gulv av betong med utsmykkinger av Kjell Nupen. Som i fasaden går det i glass også her, men i form av integrert kunstglass i betonggulvet. Glasset danner et fint linjespill og den spesielle blåtonen som Nupen er så kjent for, «Nupen-blått», er fremtredende. Den opprinnelige planen var 100 meter med kunst i gulvet. Det endelige verket ble imidlertid enda mer omfattende, i dag utgjør de nedfelte rennene med malt glass til sammen 300 meter.

Les også: Fremtidens glassfasader

 

helsyfyr-atrium-2-bilder-glassfasader

Fremtidsrettet signalbygg med lavt energiforbruk

Schage Eiendom og AF Gruppen har stått for utviklingen og byggingen av dette mesterverket på Helsfyr, som er tegnet av Lund+Slaatto Arkitekter. Sammen har de klart å utvikle et unikt signalbygg med alle fasiliteter en bedrift kan ønske seg. Den gunstige plasseringen og gode tilgangen til offentlig transport sørger for lett ankomst fra hele byen og bidrar til å gjøre kontorbygget attraktivt for leietakerne – både eksisterende og fremtidige.

Tross den utstrakte bruken av glass i fasaden har de involverte i prosjektet lyktes med å skape et fremtidsrettet og kostnadseffektivt miljøbygg. Helsfyr Atrium er et av landets første i sitt slag med energiklasse B og det har oppnådd sertifikatet BREEAM-NOR Very Good. De tekniske løsningene er energieffektive og miljøvennlige, og bygningen kan bl.a. skilte med et eget jordvarmeanlegg og luft-til-vann/vann-til-vann varmepumper for kjøling og oppvarming.

Les også: Glassfasader i et bærekraftperspektiv

 

New call-to-action

 

 

     
Prosjekt:   Helsfyr Atrium
Hvor:   Oslo
Schüco Partner:   Bolseth Glass AS, Profilteam AS
Arkitekt:   Lund + Slaatto Arkitekter AS
Byggherre:   AF Eiendom og Sektor EiendomsPartner
Byggtype:   Kontorbygg
Ferdigstilt:   2010
Schüco Produkter:   Skyline 65, FW 50+ (oppdatert til FWS 50)
     

 

Avtal et møte med en prosjektrådgiver

 

AKTUELT
Glassarkitektur med integrert sikkerhet
Glasspartier i bygninger har behov for sikring. En skiller på personsikkerhet og trygghet mot innbrudd, skudd og eksplosjon.
Familieboligen som bryter med og beriker det tradisjonelle
På Reppe i Trondheim knyttet en arkitekt sammen gamlehuset og et nytt tilbygg på en kreativ og iøyenfallende måte.
En eventyrskog i byen - bli med inn i H.C. Andersens spennende verden
Inspirert av H.C. Andersens eventyr «Fyrtøyet» skapte den japanske stjernearkitekten Kengo Kuma en helt ny verden på 5 600 kvadratmeter.
Stål - et spennende fasademateriale
Jern og stål kan vise til lange tradisjoner som byggemateriale, først som bærende struktur i brukonstruksjoner, etter hvert også i bygninger.