Arkitekter på Oslo Operahus

En guide til glass i Barcode Oslo

Oskar Storm fra Saint-Gobain og Schüco har gjennomført "ArchiWalks" for første gang i Oslo. Arkitekter ble invitert til en vandring i Barcode hvor fokus var på bruk og egenskaper av ulike glass i byggninger. Vi kikket blant annet på Munchmuseet, Deichman bibliotek, Visma, Deloitte og DNB-bygget.

 

Om Oskar Storm

Oskar Storm, Architectural Projects Specification Manager hos Saint-Gobain, har en unik erfaring med glass i bygninger og har utviklet en lidenskap for de visuelle aspektene ved glass. Gjennom mange år har han bygget et stort nettverk blant konsulenter og leverandører av komplementære fasadeprodukter, noe som gjør at han også har god kunnskap om ulike fasadesystemer. I dag må en fasade være dynamisk for å møte krav fra lovverk og spesifikasjoner, og Oskar har et godt grep om skyggelegging og automatiseringsmuligheter. Denne artikkelen er skrevet av Oskar og er hans subjektive syn på glass og fasader. Det er ikke offisiell informasjon fra Saint-Gobain.

Her forteller Oskar litt om hva vi gjennomgikk på vår første "ArchiWalks" i Oslo:

 

"ArchiWalks" i Oslo

Glass kan se veldig forskjellig ut avhengig av hvordan det er belagt, og hvordan miljøet bak glasset og utenfor glasset ser ut. For å lære mer om dette, inviterte Saint-Gobain Glass og Schüco til arkitektvandring i Oslo i mai.

Vi gjennomførte to turer på en regnfull tirsdag og deltakerne frøs, men følte at turen virkelig ga noen nye perspektiver. Hva lærte vi da?

 

Dagslysfaktor

På renderinger/skisser ser vi ofte glasset som en gjennomsiktig hinne hvor innemiljøet fremstår klart og tydelig. Men i realiteten er det mørkt inne i en bygning sammenlignet med ute. TEK 17-kravet til dagslysfaktor 2 % tilsier at det vanligvis er femti ganger lysere utenfor en bygning enn inne. Hvilke konklusjoner kan man trekke av det?

Les også: Det unike dagslyset

 

Fasaden er et mørkt grått papir

Når en arkitekt tegner en fasade, bør han regne med et lavreflekterende glass, som slipper inn dagslys for et lyst interiør. Og ikke reflekterer lyset tilbake, men viser det relative mørket bak. Vinduspartiene blir mørke og Schücos rammer er ofte antrasittgrå for å gli inn i glassflaten.

 

archiwalks-pwc

 

På PWC-huset kan du se en fargerik dekor i blått, gult og grønt på blinde områder under huset i den store åpningen. Fargene fortsetter opp i et stort vindusparti med fargede folier i glasset i tilsvarende farger. Men den mørke bakgrunnen sluker fargene, det hadde krevd en refleksjon i disse fargene for å få ønsket effekt. PWC-huset har forresten nylig fått innvendig solskjerming. Den ble valgt å være så effektiv som mulig, og speilbildet er langt fra vakkert. Akkurat som med glass bør du se på referanser når du velger solskjerming, innvendig solskjerming kan se helt normal ut. Schüco har utviklet et utmerket system for innvendig solskjerming kalt Integralmaster. Solskjermingene var selvfølgelig ikke synlige denne tirsdagen, men mandag kveld da Jardar og jeg hadde en rekonoseringstur.

Operahuset lykkes med å vise frem interiøret. Dette er fordi den store sentrale glasseksjonen slipper inn mye lys fra tre retninger. Du ser inn og rommet som føles lyst og luftig. Glassdelen skrår også litt bakover, noe som gir en lys refleksjon av himmelen fra en smal vinkel.

Munchmuseet har faktisk en type glass som ligner veldig på Operahuset. Men her får man ikke tilsvarende grad av lys fra siden. Og glassdelen lener seg fremover. Det reflekterer vanligvis den mørke Oslofjorden. Den faste solskjermingen på den vertikale delen av fasaden stenger fullstendig for gjennomsiktighet slik at helheten er veldig lukket med en mørk topp. Det kan være interessant å vite at Operahuset har solskjerming; en innvendig dynamisk solskjerm med 13 meter høye plisségardiner som går nedenfra og opp. Det har ikke fungert på mange år, men en reparasjon er i gang og snart er gardinene aktive igjen.

 

Ulik refleksjon i glass

Fra Operahusets tak kan du se flere referanser med ulike solskjermingsglass:

Munch Brygge med Xtreme 70/33 er et lavreflekterende effektivt solbeskyttelsesglass. Konstruksjonen er designet for å møte TEK 10 sine krav til g-tot 0,15 med solskjermingsglass pluss innvendig skjerming. Men ble realisert med utvendig skjerming. På grunn av glassets effektivitet blir solskermingen lite brukt og først og fremst som beskyttelse mot innsyn. Den lave refleksjonen av glasset her gir også ofte et mørke bak glassene. Men delene som vender mot Operahuset har glass som går på skrå, og takket være en skyvedør i glass til balkongen kommer lyset inn fra to kanter, noe som gir et lett og luftig uttrykk. Glassene er veldig store med ytre glass opptil 10 mm og Schücos system er påkrevd for å bære dem. Langt nede i bygget står et hvitt flygel bak et vindu. Flygelet demonstrerer glassets gjennomsiktighet og gode fargegjengivelse og gir en ide om skalaen. Aluminiumsanlegg har en fremtid i norske hjem når vinduene blir større og lydkravene høyere.

Les også: Vinduer og dører i aluminium for boliger

Løfter man blikket til venstre ser man DNB NOR, Deloitte og Visma med henholdsvis Suncool 30/17, SKN 174 og SKN 154. DNB og Visma har ulike reflekser i solskjermingsglassene som blir blå. Over et visst nivå reflekteres himmelen og under det nivået reflekteres nå andre bygninger. Fasadene er dermed lyse øverst men mørkere nederst. Hos DNB Nor er det blindvinduer med trolig samme ytre glass som de gjennomsiktige delene. Der himmelen reflekteres, er look-alike-effekten nesten total, rett forfra og skyggelagt av andre bygninger er blindvinduer lette å identifisere.

Deloitte-huset har svært lav refleksjon tilsvarende Munch Brygge. Glasset blir dermed en mørk kontrast til de hvite fasadeplatene og refleksjonen skiller seg mye mindre mellom speilbygg og speilvendt himmel.

 

archiwalks-opera-nord

 

Kontrast

Et hvitt glass reflekterer dagslyset veldig godt, men du ser ikke deg selv i glasset. Et svart glass reflekterer dagslyset dårlig, men du ser deg selv i refleksjonen. Dette er fordi du får mye mer kontrast mot en svart bakgrunn enn en hvit. Deichmanns bibliotek og Diagonale 1 & 2 leker med glassets materialitet. Én Diagonal-bygning har frostet glass og én har ribbeglass. Et ribbet glass minner om en vannflate som har mørke og lyse partier avhengig av hvordan lyset treffer krusningen i overflaten. Med hvit bakgrunn fjerner du de mørke partiene. Alle parter blir lyse.

 

archiwalks-deichmann-fasade

 

Ser man nøye på fasadene blir man fasinert av forskjellene, hos Deichmann har man blandet ordinær glassoverflate med matt glass og ribbeglass. Men et utrent øye ser ikke nyansene, med en mørk fasade hadde de sett bedre ut.

 

archiwalks-deichmann

 

Beslag

En mørk fasade hadde også skjult beslaget på de tre bygningene bedre. Nå blir beslagene veldig tydelige da de skiller seg ut i rustfritt eller grått mot den ellers lyse fasaden. Blikket setter seg fast i beslagene og fasadene faller litt i dybden. Deichmann har avanserte beslag som ikke går gjennom hele glasset men holder seg inne i lamineringen. Her har du også lys silikon i stedet for mørk i isolerglasset for å gi et homogent inntrykk. Værtetningen er litt mørkere, men det er beslagene som forstyrrer det homogene inntrykket, blikket er festet til dem.

Da vi forlot taket på Operahuset var forelesningsdelen over. Omvisningen ble til en samtale, og Jardar Nordeng hos Schüco kunne med sin lange erfaring vise eksempler på ulike konstruksjoner med rammesystemer. Det jeg lærte var at det krever store ressurser å lage en utkraget fasade som er syv meter eller høyere, noe som gir en mektig romfølelse inne. Men ofte blir det ytre inntrykket av en slik fasade redusert på grunn av glassinndelingen – mindre glassfelt deler fasaden og formidler ikke det mektige inntrykket til utsiden. Denne typen fasade sitter ofte i første etasje. Jeg synes man bør fokusere på glass med lavt speil for å vise det indre rommet selv fra utsiden og vurdere å ha veldig høye glass, enda høyere enn seks meter, for å formidle det indre rommet til utsiden.

Arkitektene og konsulentene som gikk med oss ​​var veldig fornøyde og vi vil invitere til fottur til høsten også. Denne artikkelen kan fungere som en liten manual om du vil prøve en tur på egenhånd.

Les også vår guide: Grunnleggende kunnskap om glassfasader

 

E-bok om utforming av glassfasader

Oskar har skrevet en svært utfyllende e-bok på hele 76 sider om utforming av glassfasader. Last ned e-boken her: "Designing glass facades for near zero Energy buildings"

 

archiwalks-oskar-jardar

 

Ønsker du å vite mer om glass og fasadeløsninger?

Våre prosjektrådgivere stiller gjerne i møte for å snakke om nye trender, produkter og muligheter når tak og fasader skal planlegges. Avtal et kostnadsfritt møte med våre rådgivere. Vi bistår gjerne.

 

Avtal et møte med en prosjektrådgiver

AKTUELT
Barrierefrihet med lave terskler
Vi må sørge for at bygninger tilrettelegges slik at folk skal kunne bli boende lengst mulig hjemme, og klare seg uten hjelp fra andre.
Knarvik kirke - prisvinnende trekirke
Knarvik kirke ligger i Lindås kommune, Hordaland. Kirken er tegnet av arkitekt Reiulf Ramstad, og har mottatt en rekke priser.
Aluminiumsdører åpner for muligheter
Basert på trender og etterspørsel har dører med slankere og mer minimalistiske karm- og rammebredder kommet i markedet.
ArchiWalks – Inntrykket av helheten
Daglig ferdes vi mellom bygninger av alle typer og legger ikke merke til detaljene. Med ArchiWalks tar vi arkitekturen i nærmere øyesyn.