Bygget for de magiske øyeblikkene

Kristina og Magnus ønsket et hjem som åpner seg mot havet og lyset. Resultatet ble Villa Stunder, et hus som lar utsikten være en aktiv del av interiøret og gir rom for både hverdagsliv og større sosiale samlinger. Tomten, beliggenheten og klimaet i nordlige Sverige har i stor grad formet byggets arkitektur.

Fra veien fremstår Villa Stunder som en lav og nøktern metallkledd struktur som følger terrengets linjer. Den diskrete fasaden gjør lite av seg og lar utsikten mot Haraholmsfjorden dominere for nabolaget. I det øyeblikket man beveger seg rundt huset endres uttrykket. Mot fjorden åpner bygget seg med store glasspartier over to etasjer, integrert terrasse, basseng og en markant trapp av betong som følger tomtens bratte fall. Huset glir ikke bare inn i landskapet, det utnytter det dramatisk

Les også: Rå natur uten forstyrrende elementer

Tomten som premissgiver

Bratt terreng og eksponert beliggenhet skaper både muligheter og utfordringer. Villa Stunder er delvis skjult fra veien, men orientert fullstendig mot øst for å utnytte soloppgangene som preger området store deler av året. I Piteå varierer lysforholdene kraftig gjennom sesongene. Lange sommerdager og korte vinterdager gjør lysinnslipp til et av prosjektets viktigste funksjonelle grep. Store glassflater mot havet sikrer at lav vintersol når dypt inn i planløsningen, samtidig som overskytende sollys om sommeren kan håndteres med solstyrte glass og gjennomtenkt skjerming.

Glass som byggende element

Den åpne fjordfasaden er utstyrt med gulv-til-tak-partier i aluminium og glass. Slike løsninger gir maksimal utsikt og styrker overgangen mellom interiør og terreng. For et nordlig klima stiller dette krav til energiytelse og tetthet. Moderne aluminiumssystemer med brutt kuldebro og isolerglass gjør det mulig å realisere store åpne felt uten å gå på bekostning av inneklima eller energieffektivitet. Smale profiler og høy stivhet i aluminium gir et rent og rolig uttrykk uten å konkurrere med utsikten som hovedmotiv.

Glassfasaden er også en respons på områdets lysdynamikk. Når solbanen ligger lavt store deler av året, fungerer store transparente flater som en naturlig lyssamler. Det reduserer behovet for kunstig belysning og gir interiøret en jevn lysfordeling. Samtidig gir glasset en direkte forbindelse til vær og natur, noe som var viktig for eierne: Havet, lyset og skiftningene i været er med på å definere atmosfæren i huset.

Materialer som møter klimaet

Husets ytre er kledd i grå metallpaneler som tåler sjøluft, sterke vindkast og store temperatursvingninger. Valget av metall og betong gir huset lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov. Samspillet mellom metall, tredekke, glass og naturstein gjør uttrykket stramt og robust, samtidig som det lar omgivelsene dominere visuelt.

Betongtrappen som følger tomtens helling er både et landskapsgrep og en funksjonell forbindelse. Trappen binder de øvre og nedre uteområdene sammen og etablerer en rytme i bevegelsen mellom terrasse, bassengområde og terreng. Den fungerer også som en stabiliserende struktur der det bratte terrenget krever solid fundamentering.

Planløsning og romlig rytme

Innvendig er planløsningen utformet for å understøtte husets orientering. Inngangen leder inn i et åpent oppholdsrom der kjøkken og stue deler et sammenhengende betonggulv. Dette rommet er husets sosiale kjerne. Det åpne kjøkkenet er utformet for å fungere både til hverdags og ved større sammenkomster. Soneinndelingen er tydelig uten fysiske skiller, og lys fra fjorden gjør oppholdsrommet til et naturlig møtepunkt gjennom hele dagen.

Stuen er møblert med plassbygde løsninger som tar hensyn til utsiktslinjene. Fra sofasonen oppleves fjorden som en forlengelse av interiøret, og glassflatene fungerer som en ramme for naturen. Arkitekturen sikrer at funksjonene i rommet ikke står i veien for landskapet som hovedopplevelse.

Trappen til underetasjen er utformet som et smalt vertikalt snitt i betongvolumet, med åpne trinn og glassrekkverk for å beholde letthet og transparens. Underetasjen rommer de private sonene, blant annet soverommet som åpner seg direkte mot fjorden. Løsningen med frostbart glass på badet viser hvordan teknologi kan sikre både åpenhet og privatliv uten å kompromisse romlig kvalitet.

Lys, årstider og romopplevelse

I et klima med store svingninger i dagslys spiller orientering og fasadeuttrykk en avgjørende rolle. På sommeren filtreres et nesten kontinuerlig dagslys gjennom de store glassfeltene og gir interiøret en luftig kvalitet. Om vinteren, når solen står lavt og dagene er korte, skaper de samme feltene et viktig lysbidrag som gjør oppholdsrommene lyse og brukbare uten omfattende kunstig belysning. Huset endrer karakter gjennom året, men beholder sitt rolige uttrykk nettopp fordi materialbruk og planløsning er enkle og konsekvente.

Les også: Når arkitektur påvirker helse og trivsel - Sommerhus Reilstad

Tekniske hensyn i et eksponert kystmiljø

Plasseringen nær sjøen krever robuste bygningsdetaljer. Vindlast, fukt og saltinnhold i luften påvirker valg av fasadematerialer, beslag og glass. Aluminiumssystemer er særlig godt egnet i slike miljøer fordi de tåler korrosjon og holder stabilitet selv i store formater. God drenering i profilsystemene, riktig tetting rundt glassfeltene og solid forankring i betongkonstruksjonen er viktige aspekter som sikrer lang levetid og minimalt vedlikehold.

I tillegg må store glasspartier beregnes for snø- og vindbelastning, spesielt i nordlige strøk. Stabilitet i karm og ramme, samt riktig kombinasjon av glasslag, reduserer risiko for deformasjon og energitap. Løsninger som dette gjør det mulig å kombinere åpen arkitektur med tekniske krav som ellers ville begrenset størrelsen på transparente flater.

Les også: Bruk av glassfasader i de norske fjell

Overgangen mellom inne og ute

Daphne Djurbergs arkitektur legger vekt på presise forbindelser mellom funksjoner. Dører og åpninger i glassfeltene er plassert for å gi kortest mulig vei mellom oppholdsrommene og utearealene. Dette skaper god brukbarhet i sommerhalvåret, der aktivitetene flyter mellom kjøkken, stue, bassengområde og terrassen som strekker seg nesten uavbrutt langs fjordfasaden. Overgangen fungerer både som en visuell akse og en praktisk forbindelse, noe som gir huset en tydelig helhet.

Arkitektur som ramme for hverdagsliv

Villa Stunder viser hvordan et bevisst og gjennomarbeidet formspråk kan gi stor romlig opplevelse uten behov for store arealer. Når bygget tilpasses tomt, lys og bevegelsesmønstre, blir resultatet et boligprosjekt der arkitekturens hovedoppgave er å styrke kontakten med landskapet. Store glassfelt, rene materialer og tydelig orientering gjør at utsikten ikke bare er noe man ser på, men noe man lever med.