Den grønne bunkeren i Hamburg som urban takpark

En tidligere bunker fra andre verdenskrig er transformert til en offentlig takpark, hotell og flerbrukshus midt i bydelen St. Pauli i Hamburg. Prosjektet består av et påbygg med fem etasjer, der beplantede terrasser og tak er gjort tilgjengelig for allmenheten via en gangsti som slynger seg oppover rundt bygningskroppen.

Prosjektets rammer og ambisjon

Bunkeren ved Heiligengeistfeld ble oppført som en flakbunker rundt 1942, med kraftige betongvegger, hjørnetårn for luftvernkanoner og kapasitet til å gi beskyttelse for opptil 25 000 mennesker under luftangrep. Etterkrigstiden ga bygget nye funksjoner som nødstasjon, kringkastingslokaler, senere kontorer og kulturarena, samtidig som den lukkede volumkarakteren besto.

Fra 2019 har prosjektet hatt som mål å utvikle bunkeren videre til et flerfunksjonelt hus med offentlig takhage, byøkologisk demonstrasjonsprosjekt og kultur‑ og hotellprogram. Ambisjonen har vært å utnytte den eksisterende konstruksjonen som ressurs, samtidig som man tilfører nye volum, ny tilgjengelighet og nye sosiale funksjoner uten å viske ut den historiske karakteren.

Foto: Architekturfotografie Bach

Arkitektonisk idé og overordnet konsept

Påbygget består av fem nye, terrasserte etasjer som er plassert som et pyramideformet volum på bunkertaket og øker totalhøyden til om lag 58 meter. De nye etasjene er trukket inn og oppdelt slik at de danner en serie horisontale plateplan og terrasser, i kontrast til den monolittiske betongbasen.

Et sentralt arkitektonisk grep er å benytte grønne flater som bindeledd mellom nytt og gammelt volum. Fasader, terrasser og tak er beplantet med om lag 4 700 busker og trær og rundt 16 000 stauder og grasarter, slik at bygget leses som en sammenhengende vertikal og horisontal hage. Vintergrønne arter gjør at bygget beholder sin grønne karakter gjennom hele året.

Foto: Jakob Börner

Bevegelse, opplevelse og fjellsti

Det nye adkomstkonseptet til de øvre etasjene er organisert utenpå bygningskroppen. En rundt 560 meter lang “fjellsti” slynger seg i ramper og trapper langs fasadene, opp til toppen av påbygget som befinner seg 18 meter over den opprinnelige bunkeren. Underveis passerer man både den eksisterende betongkroppen og de nye terrassevolumene, før ruten ender i en offentlig takhage nær 58 meter over bakken.

Fjellstien er opptil 5–6 meter bred og bæres av kraftige stålkonsoller og prefabrikkerte betongelementer som samtidig fungerer som vekstmedium for vegetasjonen. Løsningen gjør adkomsten til en del av opplevelsen, med utsikt mot blant annet Heiligengeistfeld, Millerntorstadion, Schanzenparken, messeområdet, TV‑tårnet, Elbphilharmonie og resten av havnebyen. Til toppen må besøkende overvinne i underkant av 400 trappetrinn, men adkomsten er gratis og åpen store deler av dagen, med heis til taket for bevegelseshemmede.

Foto: Matthias Plander

Program, funksjon og flerbruk

Påbygget rommer et livsstilshotell med omkring 130–140 rom, restauranter, barer, handel og en flerbrukshall for idrett og kulturarrangementer. Hallen er akustisk isolert fra den øvrige strukturen og dimensjonert for skoleidrett, konserter og arrangementer for flere tusen besøkende.

I tillegg er det satt av arealer til kunst‑ og kulturaktører, utstillinger, bydelsinitiativer, samt et minne‑ og informasjonssenter for naziregimets ofre og andre verdenskrig. Takparken fungerer som et supplement til dette programmet, med sine oppholdssoner, beplantede terrasser og sitteplasser som er fritt tilgjengelige. Samlet gir dette en blanding av kommersielle og ikke‑kommersielle funksjoner som holder bygget aktivt gjennom hele dagen og kvelden.

Foto: Jakob Börner

Tekniske og bygningsmessige løsninger

Påbyggingen forutsetter en konstruktiv løsning som tillater at nye laster overføres til den eksisterende bunkerkroppen uten å kompromittere bæreevnen. Konseptet bygger på et system av bærevegger og søyler som plasseres slik at kreftene føres ned i definerte posisjoner i den eksisterende strukturen. Over flerbrukshallen er det etablert vegg‑ og fagverkskonstruksjoner i betong og stål som gir et effektivt bærende rammeverk over flere etasjer.

Samtidig er det anlagt betydelige jordvolumer og fordrøyningssystemer på tak og terrasser for å håndtere regnvann og bære vegetasjon. Tykkelser på substrat opp mot 90 cm, kombinert med fordrøyningskasser og kontrollert drenering, gjør at store deler av nedbøren kan holdes tilbake og fordampe lokalt, fremfor å belaste avløpssystemet. Rundt 80 sensorer måler effekter på temperatur, fordampning og vannbalanse over flere år som del av et forskningsopplegg for å dokumentere tiltakets klimaeffekter.

Foto: Jakob Börner

Fasader, vinduer, dører og ytelse

Det økte byggetallet og den eksponerte høyden gjør vindlaster og klimabelastning til viktige premisser for klimaskallet. De nye fasadene er derfor utformet med robuste aluminiumsbaserte systemer som tåler høy vindlast, samtidig som de gir god varmeisolasjon og tilrettelegger for store glassfelt mot byen.

På de terrasserte etasjene kombineres transparente partier med utvendig beplantning, lameller og overdekkede soner for å redusere solinnstråling og varmeopptak. Energi­effektive vindussystemer med god lufttetthet og lave U‑verdier er integrert i fasaden, delvis felt inn mellom søyler og dragere. Dør‑ og vindusløsninger er valgt for å oppfylle krav til blant annet brannmotstand, rømningsveier og universell utforming i en bygning med både hotell, kulturfunksjoner og offentlige utearealer.

Les også: Krevende renovering av historisk hotell

Foto: Jakob Börner

Bærekraft, energi og langsiktige valg

Prosjektet demonstrerer hvordan eksisterende bygningsmasse kan brukes som ressurs i stedet for å rives. Bunkeren rommer store mengder betong med høy varmelagringsevne, og vertikal utvidelse gjør det mulig å tilføye bruksarealer uten nye tomteinngrep.

Vegetasjonen på tak og fasader reduserer uønsket akkumulering av varme, beskytter overflatene mot sol og slagregn og bidrar til et bedre mikroklima for både brukere og nabolag. Det grønne landskapet gir leveområder for fugler og insekter og samspiller med grønne biotoper i bydelen. Samtidig gir moderne klimaskall med energieffektive glass‑ og aluminiumsystemer kontrollert dagslysinnslipp og redusert varmetap, avgjørende kvaliteter i et bygg med intensiv bruk og varierende internlaster.

Samarbeid og prosess

Prosjektet er utviklet gjennom et tett samspill mellom eiere, arkitekter, ingeniører, landskapsarkitekter, kulturminneforvaltning og lokale aktører. Phase 10 har hatt ansvar for detaljprosjektering og oppfølging av byggeprosessen, i dialog med myndigheter og verneinstanser.

Landskapsarkitektene Holzapfel‑Herziger & Benesch har utformet beplantningskonseptet for fasader, gangsti og takhage, inkludert valg av arter og oppbygging av vekstmedier. Forskere ved blant annet Technische Universität Berlin følger prosjektet med sensorikk og dataanalyse for å dokumentere effekten på mikroklima og vannhåndtering, med sikte på erfaringsoverføring til andre byer.

Foto: Jakob Börner

Resultat og overføringsverdi

Resultatet er et bygg som kombinerer historisk tyngde, ny arkitektur og urbant landskap i én konstruksjon. Bunkeren fungerer i dag som offentlig takpark, hotell, arrangementshus og kulturarena, og er løftet frem i internasjonale sammenhenger som eksempel på transformasjon og grønn etterbruk av eksisterende bygg.

For arkitekter viser prosjektet hvordan vertikal fortetting, grønne tak og fasader, driftstilpassede klimaskall og tydelige bevegelseskonsepter kan kobles i komplekse transformasjonsoppgaver. Erfaringene er overførbare til andre massive etterkrigsbygg, parkeringshus, kjøpesentervolumer og institusjonsbygg der ombruk, ny bruk og urban grønnstruktur må løses samtidig.

Foto: Alexander Bach

Schüco‑løsninger i prosjektet

I ombyggingen av den grønne bunkeren er det valgt aluminiumsbaserte fasade‑, vindus‑ og dørsystemer fra Schüco som del av det nye klimaskallet. FWS 50‑fasader i kombinasjon med AOC 50 add-on system brukes til å åpne de nye etasjene mot byen, samtidig som de håndterer store vindlaster og muliggjør integrasjon av solavskjerming og ventilasjon.

Vindussystemet AWS 75.SI bidrar med energieffektive løsninger i en 75 mm dybde som kan integreres i fasader og gi fleksible åpningstyper. Dørsystemene ADS 75.SI og ADS 65, samt branndører i serien ADS 80 FR30, ivaretar krav til robusthet, tilgjengelighet og brannsikkerhet i et bygg med høy publikumsbelastning. Samlet understøtter systemvalgene prosjektets arkitektoniske uttrykk, energieffektivitet og langvarige drift, samtidig som de gjør det mulig å kombinere transparens, sikkerhet og bærekraft i et komplekst transformasjonsprosjekt.

Toppbilde fotograf: Matthias Plander